Innenfor aksjeloven er det klare utgangspunktet at alle aksjer skal representere de samme rettighetene. Dette betyr at dersom person A og person B hver eier aksjer for 1 % av aksjene vil begge kunne stemme for 1 % av aksjene og motta utbytte som tilsvarer 1 % av dette. Det heter at alle aksjer gir lik rett til selskapet.
Dette utgangspunktet er det imidlertid mulig å omgå da en kan opprette forskjellige aksjeklasser. Dersom et selskap oppretter forskjellige aksjeklasser er dette for å gi en aksjeklasse færre rettigheter enn den andre aksjeklassen. I slike tilfeller kaller man ofte aksjeklassene som har fått begrenset rettighetene sine for B-aksjer, mens de opprinnelige aksjene kalles for A-aksjer eller preferanseaksjer.
Det kan være flere grunner til å opprette B-aksjer i et selskap. Et typisk eksempel kan være dersom noen grundere etablerer et selskap og senere vil foreta en kapitalforhøyelse uten å miste kontrollen over selskapet. I dette tilfellet kan det være lurt å utstede aksjer uten stemmerett.
Om Mats
Mats er redaktør hos Investikon.no hvor han dekker temaer som investering, aksjer og kryptovaluta. Han har flere års erfaring med investering innen disse temaene, noe som vil si at han har mye kunnskap å dele.
