Blokkjede: Hva er det og hvilket potensiale har teknologien?

Merk: Kjøp av bitcoin og andre kryptovalutaer er ikke regulert i de fleste EU land (inkl. Storbritannia og Norge). På grunn av det har du ingen EU investor-beskyttelse, og risikerer også å tape egen kapital. All handel foregår på eget ansvar, og vi kommer ikke med økonomisk rådgivning. Gjør alltid egen research.

Et begrep vi ofte hører omtalt, men som mange ikke kan forklare er blokkjeder. Dette har blitt spesielt aktuelt etter at kryptovaluta ble en yndet investering for mange, men hva er egentlig en blokkjede? Det er dette vi skal oppklare i denne artikkelen. Vi vil se nærmere på hva som kjennetegner en blokkjede, hvordan teknologien fungerer og hvilke muligheter dette kan gi for fremtiden. 

Kort fortalt er blokkjeder distribuerte databaser som er knyttet sammen ved hjelp av noder på et nettverk. Hver node oppbevarer data som samlet utgjør blokkjeden. Det er denne strukturen som har gjort blokkjeder essensielt for kryptovaluta og desentralisert finans. Imidlertid er det noe av denne teknologien som skiller blokkjeder fra tradisjonelle databaser, noe vi skal se nærmere på senere i denne artikkelen.

Noe av det mest spennende med blokkjeder er de ulike mulighetene denne teknologien byr på. Dette har blant resultert i desentralisert finans, NFT-er, kryptovaluta og ulike tokens. I tillegg finnes det en rekke forskningsprosjekter for hvordan denne teknologien kan implementeres i hverdagen vår. Du vil blant annet finne prosjekter som utforsker mulighetene for internasjonale ID-kort, oversikt over eierskap av eiendom og andre gjenstander og mye, mye mer. 

Les videre for å finne ut mer om hvordan blokkjeder fungerer, og hva disse kan bety for fremtiden vår.

Hvordan fungerer blokkjede

Hensikten med blokkjeder er at informasjon skal oppbevares på en transparent måte. Dette betyr at informasjonen skal lagres, synliggjøres, men ikke kunne manipuleres. Resultatet av dette er en slags bokføring hvor alle transaksjoner er synlig for hele blokkjeden, men samtidig beskyttes mot endringer, sletting eller manipulasjon. Det er nettopp dette som har gjort at kryptovaluta og DeFi har blitt populært blant de som ønsker seg en mer transparent finansbransje. 

Blokkjeder fungerer ved at informasjon samles i blokker som henger sammen i en kjede (derav navnet blokkjeder). Denne strukturen skaper en oversiktlig tidslinje med all informasjon på blokkjeden, som deretter er synliggjort for alle involverte parter. Det er denne egenskapen som har gjort det mulig å spore eierskap, transaksjoner og utvinning av kryptovaluta helt tilbake til blokkjeden ble skapt.

Den samme funksjonaliteten har gjort det mulig å omsette NFT-er. En NFT er et digitalt bilde, video, lyd eller annen fil som utgjør en ‘token’. Disse kan omsettes ved hjelp av blokkjeder, så man enkelt kan se hvem som har eid den tidligere, hvem som har kjøpt den og hvem som eier den nå. Alt dette lagres synlig på den aktuelle blokkjeden på en permanent basis. 

Hva kan blokkjeder brukes til?

I dag er det kryptovaluta som er den mest kjente bruken av blokkjeder, men det finnes også en rekke andre bruksområder for denne revolusjonerende teknologien. Blokkjeder har dannet grunnlaget for mer enn 10.000 ulike kryptovalutaer, men teknologien har også vist seg godt egnet for hvordan man kan oppbevare data fra andre typer transaksjoner og eierskap. Vi skal derfor se på noen andre måter blokkjeder har blitt benyttet, eller som det i dag forskes på. 

Matindustrien

Det finnes allerede en rekke selskaper som har omfavnet den nye teknologien, og noen av disse inkluderer store internasjonale konsern som Walmart, AIG, Siemens, Unilever, IBM og Pfizer. Et godt eksempel på hvordan blokkjeder kan benyttes til annet enn penger og finans, er IBM sitt Food Trust nettverk. Dette er en blokkjede utviklet av IBM med den hensikt å spore ferden som mat tar fra A til Å. 

Som vi var inne på tidligere vil en blokkjede inneholde informasjon om alle ledd, uten at man kan endre eller manipulere denne dataen. Det er nettopp dette IBM har gjort for matindustrien ved å omfavne bruken av blokkjeder. Vi har alle lest om utbrudd av ulike sykdommer som E. Coli, Listeria og Salmonella under matproduksjon, men det kan ofte være vanskelig å spore hvor denne smitten har oppstått i produksjonsprosessen. 

Dette skyldes at et produkt gjerne skifter hender en rekke ganger før de til slutt havner hos den endelige produsenten eller utsalgsstedet. Denne ferden kan være vanskelig å få full oversikt over, men ved hjelp av blokkjeder kan man spore hver transaksjon. Akkurat som med kryptovaluta som skifter eier, vil man kunne følge eierskapet til en matvare gjennom hvert ledd av fordelingen. På denne måten kan man enklere spore ferden og dermed også den potensiele smittekilden som maten er utsatt for. 

Eiendom

Hemmelighold innen eiendomsbransjen har alltid vært en utfordring, men det har fått spesielt mye fokus den siste tiden. Det har blitt avdekket en rekke forhold der sentrale eiendommer over hele verden eies fra såkalte skatteparadiser, noe som det estimeres at koster myndigheter over hele verdien milliarder i inntekt hvert eneste år. 

Dette skyldes spesielt at man i dag kan eie eiendom gjennom såkalte holding selskaper, et tomt selskap som skjuler den egentlige eieren av det selskaper eier. Her har blokkjeder blitt belyst som en potensiell løsning på problem ved at hver eiendom får en egen ‘token’ på blokkjeden. 

På denne måten vil det bli umulig å skjule hvem som eier en eiendom, men det vil også være fullt mulig å bevise eierskap til den aktuelle eiendommen. Foreløpig foregår det testprosjekter på denne teknologien flere steder, og både Irland og Sverige har implementert ulike systemer som skal utforske denne muligheten ytterligere. 

Helse

Det har skjedd mye innen helsevesenet de siste tiårene, men pasientopplysninger er fortsatt svært utsatt for manipulasjon og tyveri. Tidligere var dette fysiske papirer, mens du i dag vil finne slik informasjon på skybaserte løsninger hos ulike legekontorer. Fortsatt er disse opplysningene svært utsatt ettersom IT-sikkerheten til hvert legekontor er variabel. Her kan man bruke blokkjeder til å digitalisere pasientinformasjon for deretter å permanent lagre den på blokkjeden. 

Det er nemlig mulig å skjerme innsyn i en blokkjede ved å utstede en privat nøkkel til den aktuelle blokkjeden. Dermed er det fullt mulig å benytte blokkjeder til dette formålet, samtidig som man beskytter personvernet til den individuelle pasienten. I teorien vil dette gjøre det mulig å få tilgang til egne helseopplysninger uansett hvor i verden man befinner seg, noe som ville vært svært gunstig i et stadig mer globalisert samfunn. 

Smarte kontrakter

Har du noen gang inngått en kontrakt, men så har ikke vilkårene blitt oppfylt? Dette kan man unngå ved hjelp av smarte kontrakter knyttet til en blokkjede. Ethereum blokkjeden har gjort det mulig å knytte kontrakter til en blokkjede, og denne teknologien har åpnet en rekke nye muligheter. Smart Kontrakter er nemlig programmerbare, så de vil kun tre i kraft dersom forhåndsbestemte vilkår har blitt oppfylt. 

Et godt eksempel på dette er utleie av leiligheter. La oss si at du skal leie ut en leilighet, men ikke ønsker å gi leietaker koden til døren før de har betalt sikkerhetsdepositumet. Da kan du lage en smart kontrakt med dette som vilkår for oppfyllelse. Begge parter vil sende inn sine vilkår til den aktuelle kontrakter før den dannes på blokkjeden. 

På denne måten kan du automatisk sikre at leietakeren mottar dørkoden på datoen for innflytting, så samt depositumet er betalt inn som avtalt i forveien. Dersom en av vilkårene ikke er oppfylt, vil kontrakten annulleres og innskutt kapital refunderes til den opprinnelige parten. 

Er blokkjeder trygt og sikkert?

Det er nettopp den omfattende sikkerheten som gjør at mange i dag foretrekker mulighetene som blokkjeder byr på. Dette betyr også at hver blokk på kjeden er beskyttet av fellesskapet ved at man ikke kan manipulere informasjon underveis, uten at dette er godkjent av de resterende blokkene på kjeden. Eksempelvis vil en endring til blokkjeden kreve at man kontrollerer minst 51% av den aktuelle blokkjeden, noe som i de fleste tilfeller er svært lite realistisk. For eksempel ville endringer til Bitcoin blokkjeden kreve at man eier 51% av hele kjeden, noe som utgjør en verdi på $500 milliarder. 

Som vi har nevnt tidligere byr blokkjeder på et nettverk med synlig informasjon, noe som gjør det vanskelig å skjule eierskapet sitt. Det er nettopp denne synligheten som har gjort at mange i dag foretrekker DeFi og kryptovaluta. All informasjon på en blokkjede er synliggjort for de resterende blokkene og den kan som vi nevnte tidligere ikke endres uten astronomiske summer. 

Blokkjede vs. bankene

I dag er de fleste av oss avhengige av et sentralisert finanssystem, men dette betyr også at vi er avhengige av de bankene som tilgjengeliggjør dette systemet. Du har kanskje forsøkt å betale en faktura eller overføre penger til en venn fredag ettermiddag, men mått beskjed om at denne ikke gjennomføres før på mandag? Dette illustrer hvordan bankene – ikke forbrukerne, kontrollerer det sentraliserte systemet vi kjenner i dag.

Denne utfordringen slipper man med blokkjeder ettersom kryptovaluta omsettes uavhengig av banker. Du kan med andre ord overføre penger eller gjennomføre betalinger over hele verden 24/7, 365 dager i året. Teknologien har også muliggjort raske transaksjoner med svært lave transaksjonsgebyrer. Eksempelvis kan du overføre bitcoin til en adresse hvor som helst i hele verden på så lite som 15 minutter. 

Sentraliserte nettverk er også regulert av myndighetene, noe som betyr at det finnes klare regler for hvem som kan delta og ikke. Dette byr blant annet på utfordringer dersom man flytter til et nytt land, eller ønsker å åpne en konto i utlandet. Tilsvarende utfordringer slipper man med kryptovaluta og blokkjeder ettersom disse ikke er kontrollert av noen regulatorisk myndighet eller individuelle banker. 

Fordeler og ulemper med blokkjeder

Det finnes en rekke fordeler og ulemper med blokkjeder, og vi har samlet noen av de du absolutt bør kjenne til. Imidlertid er dette svært komplisert teknologi som er under konstant utvikling, så her kan det dukke opp nye punkter på løpende bånd. 

Fordeler med blokkjeder

• Lavere kostnader enn tradisjonelle finanssystemer
• Desentraliserte systemer er vanskeligere å manipulere
• Transaksjoner er trygge og private
• Lett tilgjengelig informasjon for alle involverte parter

Ulemper med blokkjeder

• Dårlig rykte (brukt på nett til kriminelle formål)
• Svært kostbart å utvinne (mining av Bitcoin)
• Lav likviditet sammenlignet med FIAT
• Krever digital oppbevaring

Oppsummering

En blokkjede kan by på et enormt potensiale, men den er fortsatt i et tidlig utviklingsstadium. Vi har derfor så vidt skrapet overflaten på hva denne teknologien kan brukes til i fremtiden. I dag er det kryptovaluta som er den mest omfattende bruken, men vi har også sett prosjekter som bruker ‘tokens’ og smart kontrakter til bruk innen helsevesenet, eiendom og ulike industrielle bruksområder. I denne artikkelen har vi sett på selve blokkjeden, mens du kan lære mer om det å kjøpe kryptovaluta her.

Om Mats

Mats er redaktør hos Investikon.no hvor han dekker temaer som investering, aksjer og kryptovaluta. Han har flere års erfaring med investering innen disse temaene, noe som vil si at han har mye kunnskap å dele.