Spare i fond

Det finnes mange måter å spare eller investere penger på. Å sette pengene i sparekonto, spekulere i aksjer, investere i eiendom, investere i fond eller låne ut penger med rente er noen alternativer. I dag velger mange nordmenn å spare i fond. Grunnen til dette er at et fond tradisjonelt innebærer relativt liten risiko med mulighet til relativt høy avkastning.

I denne artikkelen vil vi forklare kort hva et fond er og hvilke forskjellige fond som finnes. Vi vil også analysere fondssparing i forhold til andre spare- eller investeringsalternativer, og analysere hvilke fond som er best å investere i.

Hva er fond?

Et fond er en investeringsmetode der normalt en fondsforvalter har ansvaret for å investere pengene til en rekke småinvestorer. På den måten overlater småinvestorene investeringsarbeidet til fondsforvalteren. Fond drives normalt av profesjonelle forvaltere som har erfaring innen finans og investering.

Fondsforvalteren sprer så investeringene over et utvalg av verdipapirer. På den måten sprer forvalteren risikoen over en rekke investeringer, slik at fondet ikke er overeksponert for en investering. Driver forvalteren for eksempel et aksjefond vil ikke aksjefondet rammes nevneverdig dersom et av selskapene i porteføljen synker i verdi, i motsetning til dersom du kun hadde investert i dette selskapet som en enkel aksjeinvestering.

Hvis du står på gjerdet og ønsker tips for investering i fond, kan du klikke her for 7 huskeregler ved fondsinvestering.

Det finnes mange forskjellige fondstyper og vi vil nå gjennom de mest vanlige. Overordnet kalles alle fondene for verdipapirfond. Et verdipapir er et dokument som representerer en økonomisk verdi. De mest kjente fondstypene er aksjefond, obligasjonsfond og kombinasjonsfond. Hedgefond er også en type fond som kan nevnes.

Hvorfor spare i fond?

Det er flere fordeler med å spare i fond enn å spare på andre måter. Generelt er det en stor fordel av porteføljen diversifiseres over flere verdipapirer. På den måten blir ikke fondet overeksponert for en investering. På den måten er det mindre risiko forbundet med fondsinvestering enn ved andre enkeltinvesteringer. Med mindre mange av investeringene sammen opplever negativ avkastning skal det mye til før du taper mye penger ved fondssparing.

Aksjemarkedet har generelt alltid hatt positiv avkastning i det lengre løp, slik at dersom du investerer i et aksjefond over en lengre periode enn 5 år vil det være svært sannsynlig at du får positiv avkastning. Avkastningen vil også være en del høyere en sparing i bank. Sparing i fond er dermed en god kombinasjon mellom risiko og avkastning. Dette betyr at investering i fond generelt innebærer god avkastning i forhold til relativt liten risiko.

En annen fordel med fond er at du sparer tid og penger. Siden profesjonelle forvaltere tar seg av investeringene slipper du å undersøke forskjellige selskaper eller obligasjoner på egen hånd, og kan la erfarne investorer ta seg av dette arbeidet. Ikke alle småinvestorer har tid til eller evne til å holde på med en slik morsom hobby ved siden av arbeidet, og da kan fond være en god måte å løse tidsproblemet på.

Ulempen med fond er selvfølgelig at man risikerer å tape penger. Markedet kan alltid oppleve svingninger og du er ikke garantert å alltid oppleve positiv avkastning. Risikoen for å tape penger varierer ut fra hvilket fond du har valgt, der hegdefond er det desidert mest risikable. Dersom du har valgt et aksjefond vil risikoen som oftest være mindre jo lengre sparehorisont du har, da dette markedet generelt alltid opplever positiv avkastning over lengre perioder.

Aksjefond

Aksjefond er kanskje den aller mest populære måtene å spare i fond på. Et aksjefond er et fond der fondsforvalteren investerer i forskjellige typer aksjer. Man har mange forskjellige typer aksjefond. Man deler inn aksjefond i ulike geografiske fond og bransjefond.

For eksempel kan et fond kun investere midlene i norske aksjer, nordiske aksjer, utenlandske selskaper eller over hele verden. I så fall vil et slikt fond bli kalt henholdsvis et norsk fond, nordisk fond, utenlandsk fond eller globalt fond. Alternativt kan man ha ulike bransjefond. Forvalteren kan for eksempel kun investere midlene innenfor eiendomssektoren eller teknologisektoren, i så fall har man et eiendomsfond eller et teknologifond.

Den mest kjente inndelingen er imidlertid mellom aktive fond og indeksfond.

Indeksfond

Et indeksfond er et fond der forvalteren plasserer midlene ut fra en bestemt aksjeindeks. En aksjeindeks er en kombinasjon av ulike selskaper som skal representere et marked. Aksjeindeksen vil dermed bestå av en kombinasjon av ulike selskaper, og vil være tilstrekkelig stor og diversifisert slik at indeksen vil representere markedet i sin helhet. Indeksen vil dermed følge markedet i sin helhet.

Et eksempel på en indeks er OSEBX-indeksen. Dette er en indeks over Oslo Børs, og representerer det norske markedet. Stiger det norske markedet vil OSEBX-indeksen stige i takt med dette markedet, og omvendt.

En forvalter av et indeksfond vil dermed ha i oppgave å investere midlene likt som en spesifikt indeks. Indeksfond kalles derfor også for passive fond, fordi forvalterens rolle er mer passiv; han investerer jo kun ut fra en indeks. Det finnes aksjeindekser over nesten alle mulige markeder og bransjer. Et indeksfond kan dermed representerer både forskjellige markeder og bransjer.

Aktivt fond

I motsetning til et indeksfond er et aktivt fond et fond der forvalteren tar mer aktive beslutninger. I et slikt fond er ikke forvalteren bundet av en spesifikk indeks, men kan ta egne avgjørelser og beslutninger ut fra hvilke selskaper han eller hun har mest tro på. Et aktivt fond blir dermed mer avhengig av den enkelte forvalterens evne og hell.

I likhet med indeksfond har man aktive fond innenfor alle mulig områder og bransjer. Noen aktive fond investerer kun innenfor det norske markedet, andre aktive fond investerer globalt. Andre investerer igjen kun innenfor eiendomssektoren eller oljesektoren.

De aktive fondene tar som oftest mye mer i forvaltningsgebyr enn indeksfondene, slik at avkastningen må være høyere før du skal tjene på å velge et slikt fond. Mens årlig gjennomsnittsgebyr av pengene du har i et indeksfond er 0,25 %, er årlig gjennomsnittsgebyr av pengene du har i et aktivt fond 1,4 %.

Velge indeksfond eller aktivt fond?

Det er vanskelig å si generelt hvilket fond man burde velge. Tradisjonelt innebærer indeksfond minst risiko. Grunnen til dette er at fondet vil følge en indeks og fondsforvalterens rolle vil dermed være mindre fremtredende. Aksjemarkedet har historisk alltid vært i positiv vekst og dermed vil et indeksfond være en god måte å utnytte dette på, da et indeksfond kan speile markedet i sin helhet.

På den annen side er det sannsynligvis størst mulighet for avkastning innenfor et aktivt fond, i hvert fall innenfor en kortere periode på for eksempel et år. Det er alltid aktive fond som topper listen over de fondene som har gitt best avkastning hvert år – men problemet er jo at det ikke er de samme aktive fondene som gjør dette hvert år. Året etter kan fondet som toppet listen være på bunn.

Forbrukerrådet har nylig gjennomført en undersøkelse over 157 aksjefond i en periode fra 1998-2017. Konklusjonen ble nedslående for de aktive fondene og det viste seg at indeksfondene slo de aktive fondene innenfor de fleste kategoriene.

Det skal sies at de aktive fondene reelt sett gjennomsnittlig slo indeksfondene, men dette førte likevel ikke til høyere avkastning for investorene. Grunnen til dette er at forvaltningsgebyrene til de aktive fondene spiste opp avkastningen i større grad enn indeksfondene. Det skal også sies at dette er et gjennomsnitt, slik at noen aktive fond slo indeksfondene, mens andre ikke gjorde det. Slikt sett betyr ikke oversikten at det ikke kan lønne seg å investere i et aktivt fond, bare at det i gjennomsnitt ikke har lønt seg å gjøre det.

Man ser altså at de aktive fondene var mindre lønnsomme for investorene på alle områder enn de norske fondene. Man kan spørre seg om dette ikke betyr at man dermed burde investere alle pengene i et aktivt norsk fond. De fleste ekspertene mener imidlertid at dette ikke er å anbefale, fordi det norske markedet er et lite marked som vil være utsatt for større risiko. De fleste fondseksperter anbefaler å investere størstedelen av pengene i globale fond, som er mindre utsatt for svingninger og dermed innebærer mindre risiko.

En mulighet kan være å investere størstedelen av pengene i et globalt indeksfond, og investere noen av pengene i et aktivt norsk fond.

Obligasjonsfond

Obligasjonsfond er en type fond der forvalteren plasserer midlene i forskjellige obligasjoner eller gjeldspapirer. En obligasjon er en kvittering låntaker gir til långiver som beviser at det har blitt gitt et lån. På obligasjonen står det skrevet når lånet forfaller og hvilken rente som skal betales på lånet. Det er mange som utsteder slike obligasjoner, men typisk blir slike obligasjoner brukt av stater eller større selskaper.

Forvalteren plasserer dermed midlene i en rekke slike forskjellige obligasjoner. Også ved obligasjonsfond har man en rekke forskjellige fond. For eksempel kan forvalteren kun plassere midlene i norske eller nordiske obligasjoner. I andre tilfeller kan forvalteren kun plassere midlene i obligasjoner som har kortere nedbetalingstid enn et år, såkalte pengemarkedsfond.

Forskjellen fra obligasjondsfond og aksjefond er gjerne at obligasjonsfond er forbundet med mindre risiko. På denne måten gir også obligasjonsfond gjerne mindre avkastning. Investering i obligasjonsfond vil gjerne innebære en mer stabil risiko, i motsetning til aksjefond som gjerne vil være avhengig av hvilken vei aksjemarkedet utvikler seg. Tradisjonelt har sparing i obligasjonsfond hatt noe høyere avkastning enn sparing i bankkonto.

Kombinasjonsfond

Kombinasjonsfond er en blanding av aksjefond og obligasjonsfond. Det finnes mange forskjellige kombinasjonsfond, noen investerer majoriteten av midlene i aksjemarkedet, andre investerer majoriteten av midlene i obligasjoner. Kombinasjonsfond kan også eventuelt investere i forskjellige geografiske markeder eller bransjer.

Fordelen med et kombinasjonsfond er at man fordeler risikoen ytterligere. Du er ikke kun avhengig av aksjemarkedets utvikling, og heller ikke obligasjonene. På den annen side vil også potensiell avkastning være mindre, da investeringene er spredt over så mange forskjellige verdipapirer. Sparing i kombinasjonsfond passer dermed den som vil ha litt risiko til noe høyere avkastning enn sparing i bank.

Hedgefond

Hedgefond er et begrep som rammer forskjellige fond. Likheten med disse fondene er at fondsforvalteren har relativt frie rammer sammenlignet med ordinære verdipapirfond som aksjefond eller obligasjonsfond. Den største forskjellen er at fondsforvalteren kan plasserer midlene i en rekke forskjellige finansielle instrumenter. Eksempelvis kan fondet investere i derivater eller råvarer og også drive med shortsalg og belåne porteføljen. Men som oftest vil et hedgefond investere i aksjemarkedet, rentemarkedet, valutamarkedet, råvaremarkedet og enkelte andre markeder.

Fordelen til et hedgefond er at risikoen ofte blir spredt utover mange forskjellige markeder, og dermed blir ikke avkastningen avhengig av en enkelt markedsutvikling. Det er vanskelig å si generelt hvor mye risiko et hegdefond kan innebære, da dette vil avhenge av porteføljen til hvert enkelt hegdefond.

Oppsummering

Det finnes altså en rekke forskjellige muligheter når det kommer til å spare i fond. Aksjefond, obligasjonsfond, kombinasjonsfond og hedgefond er heller ikke alle de forskjellige fondstypene som finnes. Tradisjonelt har nok likevel aksjefondene vært de mest populære blant småinvestorene i Norge, men dette betyr ikke at særlig obligasjonsfond eller kombinasjonsfond kan være aktuelle alternativer.

Avslutningsvis kan det påpekes at sparing i fond har vært en av de aller mest lønnsomme sparingsmetodene i løpet av de siste årene, slik at dette absolutt kan være en investeringsform å vurdere. Vær imidlertid klar over at å spare i fond alltid vil innebære en viss risiko.

Har du mer lyst til å teste ut aksjehandel i forhold til fondssparing kan du lese om de beste aksjeappene her.

Om Mats

Mats er redaktør hos Investikon.no hvor han dekker temaer som investering, aksjer og kryptovaluta. Han har flere års erfaring med investering innen disse temaene, noe som vil si at han har mye kunnskap å dele.