7 huskeregler ved fondsinvestering

huskeregler ved fondsinvestering

Fondsinvestering er virkelig i vinden, og stadig flere velger denne investeringsformen. Hvis man ser på hvilken avkastning aksjefondene i snitt har gitt det siste tiåret er ikke dette veldig overraskende. Samtidig er også fondinvestering en lite tidskrevende investeringsform, siden forvalteren gjør det meste av jobben.

Det er ekstremt mange faktorer man kan nevne som det er viktig å huske på ved fondsinvestering, og det er vanskelig å komme med en uttømmende liste i en så kort artikkel som denne. I denne artikkelen vil vi imidlertid ta opp 7 av de viktigste huskereglene det kan være greit å vite om dersom du vurderer å begynne med fondsinvestering.

1. Ikke betal for mye forvaltningshonorar

Det er enkelt å kun se på fondets avkastning. Ved de aktive fondet er det forvalterens kunnskap og evne til å velge de riktige selskapene avgjørende for fondets avkastning. For indeksfondene vil det være den valgte indeksens utvikling som vil være avgjørende. Uansett vil naturligvis et viktig parameter for hvilket fond du skal velge være fondets historiske avkastning.

Imidlertid er det viktig å være obs på at avkastningen ikke er den eneste faktoren du må vurdere. Like viktig er ofte forvaltningshonoraret. Det spiller ingen rolle om et fond har historisk bedre avkastning enn et annet, dersom fondet spiser opp denne forskjellen i forvaltningshonorar. Den avgjørende faktoren er hvor mye penger forbrukeren sitter igjen med til syvende og sist.

Alle fondsforvaltere tar et visst forvaltningshonorar, men de aktive fondene er i gjennomsnitt mer kostbare. Statistikk fra forbrukerrådet viser at årlig gjennomsnittsgebyr på indeksfond historisk har ligget på rundt 0,25 %, men årlig gjennomsnittsgebyr for aktive fond historisk har ligget på 1,4 %. Forskjellen i forhold til hvert enkelt fond er ofte betydelig.

2. Ikke få panikk av kortsiktig fluktuasjon

Grunnen til at fondsinvestering anbefales av de fleste eksperter er ikke fordi du er garantert å gå med profitt om noen måneder. Dette rådet bygger på en sannsynlighetskalkulasjon basert på flere faktorer.

Disse er at aksjemarkedet historisk over en lengre periode alltid har vært i oppgang, og at et fond består av så mange forskjellige enkeltaksjer at det er sannsynlig at fondet vil bli med på denne oppgangen.

Dette fordrer imidlertid at du har en lang sparehorisont. Aksjemarkedet vil alltid fluktuere i kortere perioder, og det er dermed helt normalt at fondet har negativ avkastning dersom du legger til grunn korte tidshorisonter.

Skal du spare i fond er det helt avgjørende at du ikke får panikk i disse tilfellene, men at du har is i magen og klarer å fokusere på en lengre tidshorisont. Som oftest anbefaler de fleste eksperter å ha en sparehorisont på 5-10 år

3. Velg globalt og ikke lokalt

Grunnen til at et aksjefond er så gunstig er fordi risikoen diversifiseres. Fondet investerer i en rekke forskjellige selskaper, og dermed vil utviklingen til et selskap ikke være avgjørende for porteføljen. Det er ofte lurt å følge det samme prinsippet når det kommer til hvilket fond du velger.

Ved siden av indeksfond og aktive fond eksisterer det nemlig forskjellige underkategorier. Du har for eksempel forskjellige geografiske fond og forskjellige bransjefond. Noen fond investerer kun i norske selskaper, andre i selskaper over hele verden. Noen fond investerer kun i selskaper innenfor en bransje, andre i selskaper i forskjellige bransjer.

De fleste eksperter anbefaler å investere så bredt som mulig. Det vil si å velge et globalt fond som investerer utover en rekke bransjer. Grunnen til dette er at de globale fondene er minst eksponert.

Investerer du for eksempel i fond som kun investerer i norske selskaper vil du alle midlene være investert i ett marked, som også er lite og volatilt. Investerer du i et globalt fond vil risikoen være mye mer spredt, og du vil ikke være avhengig av utviklingen til kun ett av markedene.

De fleste investeringsrådgivere anbefaler å investere minst 75 % av midlene i globale fond.

4. Indeksfond gir i snitt best avkastning

Vi deler altså primært fond inn i indeksfond og aktive fond. Tall fra forbrukerrådet viser at det historisk er indeksfondene som gir best avkastning, hvis du tar forvaltningshonorarene med i regnestykket. Det eneste unntaket er i forhold til de norske fondene.

Når det gjaldt globale fond så ga de aktive fondene 0,89 % lavere avkastning enn indeksfondene. I forhold til de europeiske fondene var avkastningen 1,08 % mindre. For nordiske fond ga de aktive fondene hele 3,48 % (!) mindre avkastning enn indeksfondene. De norske fondene var de eneste som skilte seg ut, hvor de aktive fondene ga 0,86 % høyere avkastning enn indeksfondene.

Dette er kun historiske tall basert på statistikk og det kan være grunn til å gjøre oppmerksom på at forutsetninger kan andre seg, og at tallene vil være annerledes i fremtiden. Ut fra statistikken kan man imidlertid argumentere for at dersom man skal investere i norske fond burde man velge aktive fond, men dersom man skal investere i andre fond burde man investere i indeksfond.

5. Kjøp og selg fond fra aksjesparekonto

Dersom du skal kjøpe aksjefond burde du gjøre dette fra en aksjesparekonto. Dersom du kjøper og selger aksjer og/eller fond utenfor en aksjesparekonto må du nemlig betale skatt hver gang du realiserer gevinsten. Dette innebærer at du må skatte for hver gang du selger en aksje eller tar ut gevinst fra et fond.

Dersom du bruker en aksjesparekonto slipper du å skatte for hver gang du kjøper og selger aksjer og/eller fond. Du trenger kun å skatte når du tar ut pengene fra aksjesparekontoen, og også bare når du tar ut mer penger enn du satt inn. Dette gir deg en stor skattemessig fordel som det er lurt å utnytte.

Det finnes mange forskjellige aksjesparekontoer og det er viktig å ikke velge den første og beste. Når det kommer til fondsutvalg er det ekstrem forskjell i forhold til hver enkelt aksjesparekonto, og det samme gjelder også forvaltningshonorarer. Nordnet er for øyeblikket klart på toppen når det gjelder antall fond som tilbys innenfor aksjesparekontoen.

6. Fond kan aldri slå enkeltaksjer

Fond er en av de beste investeringene i forhold til forventet avkastning sammenlignet med risiko. Samtidig vil aldri fond kunne gjøre deg søkkrik slik som aksjeinvestering kan gjøre. Grunnen til dette er at fondet vil bestå av så mange forskjellige aksjer at utviklingen vil jevnes ut.

Investerer du derimot kun i en eller et fåtall enkeltaksjer vil du være mye mindre eksponert, og dermed være mye mer utsatt for risiko. Dersom selskapet som du har investert i stiger voldsomt i verdi, vil du imidlertid potensielt sitte igjen med en ekstrem avkastning. Se for deg at du for eksempel hadde investert i Facebook, Google eller Amazon på et tidlig stadium. Fra 2012 til 2016 økte for eksempel Facebookaksjen med over 200 %.

Likevel vil de fleste eksperter anbefale de fleste å sette majoriteten av midlene i fond. Grunnen til dette er at det er risikoen du løper ved å investere alle midlene i enkeltaksjer.

7. Det finnes ikke bare aksjefond

Av en eller annen grunn tror mange at det eneste fondet det er aktuelt å investere i er et aksjefond. Dette er ikke riktig, og det finnes også andre aktuelle fond. I tillegg til aksjefond er rentefond og kombinasjonsfond også aktuelle investeringsformer.

Rentefond er en betegnelse på pengemarkedsfond og obligasjonsfond der andelseiernes penger investeres i både kortsiktige og langlangsiktige rentepapirer. Rentefond er et godt alternativ for den som ikke ønsker å oppleve aksjemarkedets svingninger, men samtidig ønsker å få noe bedre avkastning enn man kan få i bankkonto. Siden rentefondene opplever mindre svingninger, passer de ofte bedre for den som sparer på kort sikt.

Et annet alternativ er kombinasjonsfond. Dette er en blanding av aksjefond og rentefond, og kan også være en god investeringsform da du sprer risikoen over flere markeder.