Utgangspunktet i aksjeloven er at alle aksjer i et selskap skal ha samme rettigheter. Dette betyr at alle aksjeeiere får forholdsmessige rettigheter i forhold til hvor mange aksjer han eller hun eier. Eier du 1% av aksjene kan du stemme for 1 % av aksjene og motta 1 % av eventuelt utbytte.
Det finnes imidlertid unntak for denne likedelingen. I aksjeloven er det gitt mulighet for at et selskap kan danne forskjellige aksjeklasser. Disse aksjene kan hete forskjellige navn, men et vanlig begrep er å skille mellom A-aksje og B-aksjer. I dette tilfellet vil A-aksjene da være de aksjene som har alle de opprinnelige rettighetene inntakt, mens B-aksjer er de aksjene som har fått begrenset rettighetene på et eller annet vis. Typiske eksempler er at eiere av B-aksjene ikke har stemmerett eller rett til å motta utbytte.
Et annet navn på A-aksjer er også preferanseaksjer.