De fleste kjøper aksjer for å spekulere i aksjekursen. Det vil si, målet er at aksjen skal stige etter man har kjøpt den, slik at man kan selge den til en høyere pris og dermed tjene penger på investeringen. Det mange ikke vet er at det også at å eie aksjer også kan innebære andre fordeler. I denne artikkelen vil vi forklare hvilke rettigheter du får ved å være aksjonær i et selskap.
Mer aksjer, mer rettigheter
Aksjeloven er bygget opp slik at jo du får flere rettigheter dersom du eier en større andel av aksjene. Eier du for eksempel 67 % av aksjene vil du ha mange flere aksjonærrettigheter enn dersom du kun eier 10 %. Noen rettigheter innehar imidlertid alle aksjonærer i et selskap.
Den kanskje viktigste rettigheten for mange er å motta utbytte fra selskapet. Mange selskaper mottar utbytte til aksjonærene, og det er mange som spekulerer i å kjøpe såkalte utbytteaksjer. På denne måten kan man tjene penger ikke bare på eventuell kursstigning. Alle aksjonærer har krav på motta et forholdsmessig utbytte i forhold til hvor mange aksjer de eier, dersom generalforsamlingen bestemmer at selskapet skal dele ut dette.
En annen elementær rettighet er å stemme på generalforsamlingen. Viktige avgjørelser foretas i generalforsamlingen, og her har alle aksjonærer rett til å møte og til å stemme for sin forholdsmessige aksjeandel. Eier du 1 % av aksjene vil din stemme utgjøre 1 % på generalforsamlingen. En annen viktig elementær rettighet er å fritt kunne selge aksjen.
Rettigheter dersom du eier over 10 % av aksjene
Dersom du eier over 10 prosent av aksjene får du noen flere rettigheter, men dette er ikke så veldig mange. Blant annet vil du ha innsynsrett i bedriften. Dette betyr at du vil kunne se på viktige dokumenter som er knyttet til selskapets drift. Du har også rett til å få disse utlevert. Andre viktige rettigheter er at du kan kreve at det kalles inn til ekstraordinær generalforsamling, og du kan også blokkere at noen prøver å foreta en eventuell tvangsløsning av aksjene dine.
Rettigheter dersom du eier over 33 % av aksjene
Dersom du eier over 1/3 av aksjene vil du ha et såkalt negativt flertall. Dette kan være en veldig viktig aksjeposisjon, fordi du kan blokkere alle forslag som krever over 2/3 stemmerett. Et iktig forslag som må fremmes med over 2/3 av stemmene er blant annet å endre vedtektene. Vedtektene utgjør selskapets ramme, og dersom du kan endre vedtektene kan du i stor grad også endre selskapet slik du ønsker.
Rettigheter dersom du eier over 50 % av aksjene
Hovedregelen i aksjeloven er at generalforsamlingen fatter avgjørelser med kvalifisert flertall. Kvalifisert flertall betyr at over halvparten må stemme for alternativet. Dersom du eier over halvparten av aksjene i et selskap vil du dermed vinne alle vanlige avgjørelser i generalforsamlingen som krever kvalifisert flertall.
En av de viktigste rettighetene du vil ha dersom du eier over halvparten av aksjene er å velge styremedlemmene. Dette er en veldig viktig kontrollfunksjon da styret i stor grad leder selskapet. Når du har kontroll på styret vil du dermed i realiteten kontrollere selskapet.
Rettigheter dersom du eier over 66 % av aksjene
Dersom du eier over 66 % av aksjene i et selskap har du i realiteten full kontroll over selskapet. Da kan du bestemme sammensetningen i styret og også endre vedtektene sånn som du ønsker. Husk imidlertid at det også er mange regler som bestemmer minoritetsaksjonærene. Blant annet har aksjeloven egne bestemmelser om myndighetsmisbruk av flertallsaksjonærer slik at en majoritetsaksjonær ikke kan tre frem helt slik som han føler for.
Rettigheter dersom du eier over 90 % av aksjene
Dersom du kommer i en posisjon hvor du eier over 90 % av aksjene kan du foreta en tvangsinnløsning. Dette betyr at du faktisk kan tvinge minoritetsaksjonærene til å selge aksjene til deg, slik at du kan eie hele selskapet. Slike saker har ofte være kompliserte, da det har vært sterk uenighet om hvilken pris aksjen skal selges for – den relle aksjekursen eller aksjens underliggende verdi.
Unntak for aksjeklasser
I noen tilfeller har et selskap bestemt i vedtektene at aksjene skal være delt inn i aksjeklasser. Dette betyr at man deler inn aksjene i såkalte A-aksjer og B-aksjer. I disse tilfellene kan man bestemme at alle B-aksjene ikke innehar visse rettigheter. Dette kan for eksempel være retten til utbytte eller retten til å stemme på generalforsamlingen. Dersom selskapet er delt inn i aksjeklasser vil dermed oversikten over ikke alltid stemme, og dette er det greit å være obs på.
Å dele inn aksjer i forskjellige aksjeklasser kan ofte være praktisk. For eksempel kan det tenkes at noen aksjonærer har startet et selskap og senere ønsker å foreta en rettet emisjon for å få mer kapital, uten at de ønsker å miste kontrollen over selskapet. I slike tilfeller kan det være en god løsning å utstede aksjer uten stemmerett.
Du kan lese mer om hva en aksje er i denne artikkelen dersom du lurer på dette.