Aktiv forvaltning

Aktiv forvaltning er en type fondsforvaltning der forvalteren tar aktive valg når han eller hun skal bestemme sammensetningen i porteføljen. Aktiv forvaltning er motsetningen til passiv forvaltning, der forvalteren setter sammen porteføljen slik at det skal representere markedet i sin helhet. Et fond som opereres ved passiv forvaltning kalles også for et indeksfond.

Poenget med aktiv forvaltning er at forvalteren håper på å slå indeksen over en lengre periode. Dette betyr at fondets samlede investeringer vil ha en høyere stigning enn markedsindeksen. Fondsforvalteren investerer dermed fritt i de selskapene han eller hun har mest tro på. Suksessen til et aktivt aksjefond vil dermed i stor grad bero på den enkelte fondsforvalter sine evner.

Det finnes flere fordeler og ulemper med å investere i et aktiv aksjefond. Aktive forvaltere kan være bedre egnet til å utnytte svingninger i markedet, og tilpasse seg forandringer. Aktiv forvaltning kan også gi en bedre risikohåndtering enn passiv forvaltning. Til syvende og sist vil uansett aksjefondet bero på hver enkelt forvalter, slik at det blir vanskelig å si om aktiv forvaltning vil lønne seg eller ikke i forhold til passiv forvaltning.

Det kan også være vanskelig å vite om en fondsforvalters tidligere oppnåelser skyldes at forvalteren er dyktig eller udyktig, da flaks og uflaks ofte vil være en viktig faktor. På den måten vil du ikke nødvendigvis lykkes dersom du kun velger det aktive aksjefondet som har lyktes tidligere.

Ulempen med aktiv forvaltning er at fondet ofte er dyrere enn passiv forvaltning. Mens årlig forvaltningsgebyr av et indeksfond ofte ikke er mer enn 0,1-0,3 % av verdien, må man ofte betale mellom 1-3 % av verdien til en aktiv fondsforvalter. En annen viktig ulempe er selvfølgelig risikoen for at fondet gjør det dårligere enn indeksen, slik at du får mindre profitt enn dersom du hadde investert i et passivt indeksfond.