Beste aksjefond

Beste aksjefond

Det er mange måter å investere penger på, men historisk viser det seg at aksjefond er et av investeringsalternativene som har størst sjanse for relativt høy avkastning. De beste aksjefondene hvert år kan ha ekstremt god avkastning, selv om investeringen også kan innebære en viss risko.

Ved at man sprer porteføljen over flere selskaper minimerer man investeringsrisikoen. Sammenholder man dette ved at aksjemarkedet historisk alltid har steget i det lange løp, sier det seg selv at aksjefond dermed kan være en god ide.

Som alle andre investeringer er ikke aksjefond helt risikofritt. Man blir i større grad avhengig av markedets utvikling enn dersom man hadde investert i et eller noen fåtall selskaper på egen hånd. Synker markedet er det sannsynlig at aksjefondet også vil har negativ avkastning, særlig ved noen typer fond.

Fremtidig avkastning på et fond vil som oftest avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko og kostnader ved forvaltning.

Dermed kan man si at ved valget om man skal investere i aksjefond eller ikke er det nok aller viktigst å vurdere markedets generelle framtid. Det er alltid en mulighet for at aksjemarkedet vil oppleve nedgangstider, særlig dersom det er lenge siden sist gang man opplevde en korreksjon.

Du kan lese mer generelt om sparing i fond i denne artikkelen dersom du ønsker å fordype deg mer i temaet.

Hvilket aksjefond er best?

Det finnes flere typer fond det kan være aktuelt å investere i. Ved siden av aksjefond er det også andre fond som kan være verdt å nevne.

Andre typer fond

Obligasjonsfond er et type fond der forvalteren investerer i forskjellige rentepapirer. Disse kan ofte innebære mindre risiko enn aksjefond, men som oftest vil dette også medføre lavere avkastning. Innenfor denne kategorien har man det kjente navnet pengemarkedsfond, som kjennetegnes ved at fondsforvalteren ikke kan investere i rentepapirer med en bindingstid over 1 år.

Kombinasjonsfond er et type fond der forvalteren investerer i en kombinasjon av aksjefond og obligasjonsfond. Kombinasjonsfond kan også være et godt alternativ, da man får spredd risikoen over flere markeder.

Denne artikkelen handler om hvilket aksjefond som er best slik at vi ikke vil gå nærmere inn på de andre fondene, men det kan være greit å vite at disse fondstypene også kan være aktuelle alternativer alternativer.

Hvilke aksjefond eksisterer?

Det er generelt to forskjellige typer aksjefond, indeksfond og aktive fond.

Indeksfond

Et indeksfond er et type fond hvor forvalteren følger en bestemt indeks. En aksjeindeks er et utvalg av forskjellige aksjer som skal representere et marked eller deler av et marked i sin helhet. Har man for eksempel en indeks over norske eiendomsselskaper, vil denne representere gjennomsnittsutviklingen til alle norske eiendomsselskaper over en gitt periode.

Avkastningen til et indeksfond vil dermed avhenge av indeksen fondet følger. Følger fondet for eksempel OSEBX-indeksen, som inneholder et representativt utvalg av alle noterte aksjer på Oslo Børs, vil fondet utvikle seg i takt med det norske aksjemarkedet. Opplever dette fondet gode fremgangstider vil fondet også ha positiv avkastning.

Aktive fond

Et aktivt fond skiller seg fra indeksfond ved at fondsforvalteren står mye friere. I slike fond kan forvalteren investere i de aksjene han eller hun har mest tro på. Mener fondsforvalteren at det vil lønne seg å investere i eiendomssektoren og energisektoren, kan han eller hun velge å kun investere i slike selskaper.

Mens et passivt fond passivt følger en indeks, er et aktivt fond preget av aktive investeringer. Et aktivt fond er dermed i større grad avhengig av den enkelte forvalters faglige evne, samt også en god porsjon flaks.

Geografiske eller sektorfond

I tillegg til de forskjellige fondstypene ovenfor skiller man også fondene ut fra hvilke grupper eller områder fondene plasserer sine midler innenfor.

Noen fond er geografisk avgrenset, slik at forvalteren for eksempel kun investerer innenfor Norge, Norden eller Europa. Andre fond er avgrenset innenfor en bransje, slik at forvalteren for eksempel kun investerer innenfor eiendom, teknologi eller dagligvare. Andre fond igjen investerer kun i utenlandske aksjer.

Har du stor tro på at eiendomsselskaper i Norge vil oppleve en positiv vekst kan det for eksempel være en god ide å kjøpe et indeksfond som skal representere norske eiendomsselskaper.

Investere i indeksfond eller aktive fond

Dette er det første spørsmålet de fleste stiller seg ved valg av fond. Svaret er ikke enkelt men man kan alltid gi noen generelle råd og anbefalinger.

Fordeler og ulemper med de forskjellige fondene

Det er forskjellige fordeler og ulemper med de forskjellige typer fondene. Vi skal her ta for oss noen generelle fordeler og ulemper ved de ulike fondstypene.

Forvaltningsgebyr

Den kanskje aller mest klare fordelen med et indeksfond i forhold til et aktivt fond er at forvaltningsgebyret er mye lavere.

Forvaltningsgebyr er noe mange overser når de skal velge fond, men dette er faktisk noe av det viktigste elementet i vurderingen. Forvaltningsgebyret er det gebyret som forvalteren tar for å investere pengene dine. Siden et passivt fond nærmest ikke krever noen innsats fra fondsforvalteren, er det klart at gebyrene i disse fondene er billigere enn i fond der forvalteren aktivt må velge investeringene og vurdere disse kontinuerlig.

Dersom det står at forvaltningsgebyret er på 1 % vil dette bety at du årlig må betale 1000 kr i gebyr dersom du har investert 100 000 kr.

Undersøkelser fra forbrukerrådet viser at årlig gjennomsnittsgebyr på indeksfond ligger på rundt 0,25 %, men årlig gjennomsnittsgebyr for aktive fond ligger på 1,4 %. Gebyrene er dermed betydelig høyere ved de aktive fondene. Det er viktig å huske på at selv om disse gebyrene kan virke lave, kan det utgjøre en relativt stor pengesum dersom du har pengene dine lenge i fondet.

Risiko

En annen fordel med et indeksfond i forhold til et aktivt fond er at et indeksfond i de fleste tilfeller vil innebære mindre risiko. Et indeksfond vil følge markedets stigning og vil dermed statistisk ha positiv avkastning over en lengre periode ut fra historiske tall. Avkastningen ved et aktivt fond vil på den annen side avhenge av hvilke investeringer fondsforvalteren foretar.

Av den grunn er avkastningen til det aktive fondet i stor grad avhengig av den enkelte fondsforvalter. Er vedkommende dyktig vil fondet gå bedre enn dersom vedkommende ikke er det. Hell og uhell vil også ha en viktig posisjon, hvilket gjør det vanskeligere å si hvilken fondsforvalter som historisk er best.

I noen tilfeller vil et aktivt fond innebære mindre risiko enn et indeksfond. Et indeksfond vil være passivt og vil dermed ikke kunne tilpasse seg markedets utvikling på lik linje som et aktivt fond vil kunne gjøre. Et aktivt fond vil dermed kunne tilpasse strategien ut fra markedets utvikling, som særlig vil være en fordel dersom markedet er i en nedgangsperiode.

I risikoen ligger også den største fordelen til et aktivt fond i forhold til et passivt. Hvert år vil det alltid være noen aktive fond som har en ekstremt høy avkastning, og er du flink til å velge ut de riktige aktive fondene kan du potensielt tjene mye penger.

Hva viser historiske statistikker?

Forbrukerrådet har nylig foretatt en større undersøkelse som er nedslående for de aktive fondene. Undersøkelsen ble foretatt med utgangspunkt i perioden 1998-2017, hvor 157 aksjefond undersøkt. Nesten alle de aktive fondene har gitt svakere avkastning i forhold til det enkelte fonds referanseindeks. I forhold til de forskjellige geografiske fondene ser tallene slik ut. I tallene er gjennomsnittlig forvaltningsgebyr inkludert:

  1. Globale fond: – 0,89 %

2. Europeiske fond: -1,08 %

3. Nordiske fond: – 3,48 %

4. Norge fond: 0,86 %

Undersøkelsen viser altså at det kun er de norske fondene som slår referanseindeksen. Særlig de nordiske fondene kommer spesielt dårlig fra det.

Det må presiseres at dette kun er et gjennomsnitt av de aktive fondene. Enkelte fond har da naturligvis slått referanseindeksen. Slikt sett kan man tenke seg at man kan se på de aktive fondene som historisk har gjort det best, og velge blant disse. Dette vil naturligvis være en logisk fremgangsmåte, men det er viktig å huske på at mange tilfeldigheter er involvert. Dette betyr at det er vanskelig å velge ut et fremtidig vinnerfond, selv dersom du velger fra de som har gjort det best.

Man kunne tenkt seg at det dermed vil kunne lønne seg å investere alle pengene i et norsk aktivt fond. Problemet med dette er at det innebærer større risiko å kun ha aksjene i et marked, særlig i et så lite marked som det norske. Mange eksperter anbefaler de globale fondene, siden her er aksjene spredt over veldig mange selskaper og forskjellige markeder. Dersom et av markedene plutselig opplever nedgang, vil dette dermed ikke påvirke porteføljen til fondet nevneverdig.

En mulighet kan dermed være å investere mesteparten av pengene i et globalt indeksfond, og noen av pengene i et norsk aktivt fond. På denne måten tar du mindre risiko, men investerer likevel i de fondene som historisk har vist seg å gi størst avkastning i forhold til risiko.

Hva bør jeg vurdere når jeg skal velge fond?

Det er flere faktorer du burde vurdere når du skal velge fond. Dersom du har bestemt deg for å velge et indeksfond vil prosessen være noe lettere. Da vil det for det meste handle om å velge det indeksfondet med lavest forvaltningsgebyr som passer best til dine behov. Her må du vurdere om du ønsker å investere i et globalt, nordisk eller norsk fond, og eventuelt om du ønsker å investere i fond som konsentrerer seg innen visse bransjer.

Generelt kan man si at jo snevrere fond du velger jo større risiko tar du. Velger du for eksempel et globalt indeksfond vil risikoen være relativt lav, da svingninger i ett marked ikke vil påvirke den totale porteføljen. Velger du derimot et fond som skal representere den norske teknologiindustrien vil risikoen for eksempel være høyere. Allikevel vil risikoen naturligvis være lavere enn dersom du hadde investert i en enkelt aksje.

Dersom du har bestemt deg for å velge et aktivt fond vil vurderingen være noe bredere. Her er det en rekke faktorer som må vurderes. For det første vil forvaltningsgebyret være en viktig faktor. Ved de aktive fondene kan forvaltningsgebyret være relativt variabelt, og generelt sett lønner det seg å velge det fondet med laves forvaltningsgebyr.

En annen viktig faktor er selvfølgelig fondets historikk. Dersom fondet kan vise til at har slått indeksen over en lengre periode på over et tiår kan dette være en god indikator. Husk imidlertid at hell og uhell er en viktig faktor slik at høy avkastning kan skyldes flaks. Det er dermed ikke sikkert at dette vil fortsette videre.

Det er også viktig å se på hvem som styrer skuta, og hvor lenge vedkommende har gjort det. Det hjelper lite at fondet har hatt ekstremt høy avkastning de siste ti årene, dersom den dyktige forvalteren har blitt byttet ut med en amatør forrige uke. Hvis mennesket bak de gode resultatene ikke lenger er der kan dette få konsekvenser for avkastningen.

Du burde også være obs på såkalte skapindeksfond. Dette er fond som betegner seg som aktive fond, men som i realiteten i stor grad inneholder de samme aksjene som indeksfondet det er satt til å slå. Du burde derfor undersøke fondets portefølje og sammenlikne dette med den relevante indeksen. Dersom sammensetningen likner veldig kunne du like gjerne investert i et indeksfond med lavere gebyrer.

Oppsumering

Aksjefond er nå en av de aller mest populære måtene å drive med aksjehandel på nett, og grunnen til dette er klar. Det er en relativt god investering i forhold til risiko. Merk likevel at aksjefondene er prisgitt at markedet utvikler seg positivt, og dette vil ikke alltid være tilfellet. Samlet sett kan man likevel si at å investere i aksjefond sannsynligvis er en av de bedre investeringene man kan gjøre.

Dersom du vurderer å investere i aksjer kan du lese mer om valget mellom fond eller aksjer i denne artikkelen.