Derivater fra A til Å

Derivater

Derivater er verdipapirer hvor prisen avhenger av prisutviklingen til et annet underliggende verdipapir. Uttrykket stammer fra ordet “derive” på engelsk, som betyr å avlede. Et derivat kan være dreie seg om alt fra en aksje til en indeks eller en råvare.

Det sentrale ved derivater er at de er finansielle instrumenter som er avledet av et underliggende verdipapirer. Det er ikke selve verdipapiret som kjøpes eller selges, det er selve avtalen om verdipapiret som kjøpes eller selges. Dersom dette fortsatt er uklart vil det bli klarere ved hjelp av eksempler nedenfor.

Prisen på et derivat svinger gjerne raskere enn prisen på det underliggende verdipapiret. Et derivat kan derfor brukes både til å øke eller til å redusere risikoen i en portefølje. Et derivat gir dermed mulighet til å inngå veddemål som gir stor uttelling for en begrenset innskudd.

Det finnes forskjellige typer derivater. Kjente derivater er blant annet opsjoner, futures, forwards og ulike tradingprodukter som gjerne er satt sammen av opsjoner og futures. Disse kan gjerne være minifutures, warranter og lignende.

I mange land er handelen med derivater mye større enn selve handelen med aksjer og obligasjoner. Dette skyldes at derivater tilbyr investorer unike muligheter for avkastning og risikostyring. Vi skal nå gå gjennom de viktigste derivatene.

Opsjoner

Opsjoner

Opsjoner er nok den aller mest kjente derivattypen. En opsjon er en rett til å kjøpe eller selge et verdipapir til en gitt pris innen eller på et gitt tidspunkt i fremtiden. Det kan for eksempel dreie seg om en avtale om å kjøpe eller selge en aksje eller en råvare.

Det finnes forskjellige typer opsjoner, hovedsaklig kjøpsopsjoner og salgsopsjoner. Kjøpsopsjoner kalles ofte call-opsjoner, mens salgsopsjoner ofte kalles put-opsjoner. Disse blandes igjen inn i variantene kjøp av call, utstedelse av call, kjøp av put og utstedelse av put. Vi skal forklare hver enkelt. Vi har skrevet en lengre guide om opsjoner i denne artikkelen som du kan lese dersom du vil gå mer i dybden.

Kjøp av call

Dersom du kjøper en call kjøper du en rett til å kjøpe en aksje i et selskap til en gitt pris innen eller på et gitt tidspunkt. Tenk deg at kursen på en aksje i dag er 100 kr, og at du har tro på at denne vil stige til 120 kr i løpet av et par måneder. Da kan du inngå en opsjonsavtale med megleren din om at du kan kjøpe 100 aksjer for 110 kr om 2 måneder. 2 måneder etterpå har aksjekursen steget til kr 120 kr.

Da kan du gjennomføre avtalen din med megleren og kjøpe disse aksjene for 110 kr og med en gang selge dem for 120 kr. I denne situasjonen har du tjent kr 1000 kr, hvis vi ser bort fra kostnader.

Det eneste du kan tape i dette tilfellet er opsjonspremien, altså pengene utstederen mottar for å forplikte seg til å innfri opsjonen dersom kjøper vil benytte seg av den.

Utstedelse av call

En utstedelse av call er er en plikt til å selge en aksje til en gitt pris på eller innen en gitt tidspunkt. I dette tilfellet er det selger som forplikter seg til å selge verdipapiret til en gitt kurs. Mens kjøperen av en call i det forrige tilfellet må betale en opsjonspremie, er det her selgeren som mottar opsjonspremien. Du vil her tjene penger dersom aksjekursen ikke synker.

Mens kjøp av call er relativt risikofritt innebærer utstedelse av call mye større risiko. Tenk deg at du eier 1000 aksjer i selskap X som har en kursverdi på 1000 kr, og inngår en avtale med person B om at han eller hun kan kjøpe de 1000 aksjene for 1100 kr om to måneder. Dersom aksjekursen om to måneder har steget til 1400 kr vil du tape 300 kr per aksje og da 300 000 kr tilsammen.

Kjøp av put

Kjøp av put innebærer en rett til å selge en aksje i et selskap til en gitt pris innenfor eller på et gitt tidspunkt. Man har imidlertid ikke forpliktet seg til å selge. I likhet med kjøp av call innebærer denne opsjonen liten risiko. Det eneste du risikerer er opsjonspremien du betaler.

Utstedelse av put

Denne opsjonstypen innebærer en plikt til å kjøpe en aksje til en gitt pris innenfor eller på et visst tidspunkt. I dette tilfellet vil du motta en opsjonspremie for å ta på deg risikoen og plikten til å kjøpe aksjen. Risikoen er nemlig stor, da du kan risikere å tape mye penger. Inngår du for eksempel en avtale om å kjøpe 1000 aksjer i selskap X til 100 kr per aksje, og aksjekursen er 150 kr når motparten innløser opsjonen vil du ha tapt 50 000 kr.

Hva bestemmer prisen på en opsjon?

Hva en opsjon koster bestemmes gjerne av flere momenter. For det første vil tilbud og etterspørsel være den sentrale overordnede faktoren. Forskjellige aktører kan ha ulike forventninger om for eksempel et selskaps videre utvikling, og dette kan være med på å påvirke prisen på opsjonen.

Videre vil den nåværende aksjekurs i forhold til innløsningskursen naturligvis være et viktig moment. I tilleg vil varigheten på opsjonen også være et viktig moment. Generelt sier man at opsjonspremien er høyere jo lengre den varer, fordi det er da større sjanse for at opsjonen vil gi gevinst. Tenk deg at innløsningskursen på en call er på 1000 kr aksjen og at den nåværende aksjekursen er på 1000 kr. I dette eksemplet kan vi si at opsjonen bortfaller i morgen. I dette tilfellet er det lite fristende å betale mye for en avtale om å kjøpe aksjen til 1000 kr imorgen.

Volatilitet vil også være et viktig moment. Dersom det er forventet at verdipapiret vil svinge mye vil opsjonen bli dyrere. Grunnen til dette er at sjansen for at opsjonen gir gevinst blir større jo mer kursen svinger.

Opsjoner som risikostyring

Opsjoner kan brukes i forbindelse med hedging, det vil si å minimere risikoen ved andre investeringer. Enten kan man bruke flere forskjellige opsjonstyper, eller så kan man bruke en opsjonstype sammen med kjøp av et ekte verdipapir. Vi kan ta et veldig enkelt eksempel.

Har du for eksempel kjøpt 100 aksjer i selskap X til en verdi på kr 1000 har du brukt 100 000 kr. Du vil i dette tilfellet tjene penger dersom aksjekursen stiger. Dersom du mener denne investeringen er for risikabel kan du også bruke opsjoner for å hegde investeringen. I dette tilfellet kan du bruke kjøp av put som hedging. Si at du inngår en avtale med en megler om at du kan selge 100 aksjer i selskap X til en verdi på kr 950 i en periode på tre måneder.

I dette eksemplet vil du tjene penger dersom aksjekursen stiger, men samtidig har du sikret deg dersom aksjekursen synker til under 950 kr. Det potensielle tapet blir dermed mindre. I dette tilfelle vil du måtte betale enn opsjonspremie hvilket vil redusere din potensielle profitt. Dette er bare et veldig enkelt eksempel og det finnes mange flere mer avanserte former for å bruke derivater som risikostyring.

Futureskontrakter

Futureskontrakter

Futures- og forwardskontrakter er også en kjent undergruppe av derivater. Dette er avtaler mellom to parter om å kjøpe eller selge et underliggende verdipapir på et fremtidig tidspunkt. En futureskontrakt ligner på en opsjon, men hovedforskjellen er at med en opsjon har man en rett og ikke en plikt til å bruke opsjonen. Et annet ord på en futureskontrakt er en terminkontrakt.

Man binder seg dermed i dag til en fast pris på det underliggende verdipapiret i framtiden. Ingen penger skifter eier ved inngåelsen av kontrakten. Det kan imidlertid påløpe handelsavgifter samt kurtasje. Vanligvis må man også deponere et beløp til sikkerhet for fremtidige forpliktelser etter forwardkontrakten.

Om futures- eller forwardskontrakten er lønnsom avhenger av hva som har skjedd med prisen på det underliggende verdipapiret ved forfall. Har du inngått en futureskontrakt om at du skal kjøpe det underliggende verdipapiret, vil du naturligvis ønske at prisen på det underliggende verdipapiret ikke er lavere enn den avtalte terminprisen. Ellers kunne du jo kjøpt verdipapiret til denne prisen.

Andre derivater

Opsjoner og futureskontrakter er nok de mest kjente derivatene i Norge. Imidlertid finnes det også andre derivater. Et eksempel er for eksempel swapavtaler, som er å bytte rentebetingelser til fastsatte betingelser innen et gitt tidsrom. Dette er normalt fastrente mot flytende rente, men man bytter også flytende rente mot flytende rente. Renteswap, valutaswap og en kombinasjon av disse utgjør de vanligste swapavtalene.

CFD-handel eller såkalt Contract for Difference er også ofte en undergruppe som plasseres innenfor derivatene. På norsk kalles dette for en differansekontrakter. Dette er et derivat med aksjer, råvarer, indekser og lignende som underliggende verdipapir. En differansekontrakt er en avtale om en framtidig utveksling av et differansebeløp utregnet på grunnlag av en avtalt pris ved inngåelsen av kontrakten og markedsverdien av det underliggende objektet ved avslutning av kontrakten.

Hvordan handle derivater?

Handel med derivater har blitt en ekstremt populær handelsform både internasjonalt og nasjonalt. Det er også relativt enkelt å begynne med. Det første man bør gjøre når man ønsker å begynne med derivathandel er imidlertid å sørge for at man har tilstrekkelig kunnskap om de finansielle instrumentene slik at man forstår disse og hva som påvirker prisen på disse. Man burde også lese seg opp om risikoen ved derivathandel, og da potensiell oppside og nedside i forhold til denne investeringsformen.

Mange nettmeglere tilbyr i dag derivathandel, både utenlandske og norske meglere. Det er dermed egentlig bare å finne en nettmegler som tilbyr slik handel, og registrere seg hos denne. Etter dette må du gjennomføre noen få enkle steg før du kan begynne eksplisitt med derivathandel, men dette går normalt relativt fort. Til sist er det igjen viktig å presisere at derivathandel kan være en særlig risikofyllt spekulasjonsmetode og at det er viktig å ikke investere mer enn man har råd til å tape.