Direkteavkastning knyttes gjerne til utdeling av utbytte i aksjeselskaper. Noen selskaper betaler ut en del av det årlige overskuddet til aksjonærene. Utbyttet vil i så fall være forholdsmessig ut fra hvor mange aksjer man eier.
Det er aksjonærene ved generalforsamlingen som bestemmer om det skal foretas utbytte, og dette foretas etter forslag fra styret. For at det skal betales ut utbytte er det et krav om at selskapet har en forsvarlig egenkapital og likviditet.
Direkteavkastning er sentralt for alle som skal investere i et selskap primært fordi selskapet deler ut utbytte. Direkteavkastning er det årlige prosentvise utbytte per aksje/ aksjekurs. Dersom et selskap har en aksjekurs på 40 kroner og betaler kr 2 i årlig utbytte vil direkteavkastningen være på 5%. Dersom aksjekursen imidlertid øker til 80 kroner vil direkteavkastningen synke til 2,5%. Et annet ord for direkteavkastning er utbyttegrad.
Direkteavkastningen til de norske selskapene som deler ut utbytte varierer, men ligger på alt fra 3 til 8 %. Det er tradisjonelt de største og mest stabile selskapene som deler ut utbytte.
Det er viktig å ikke se seg blind på direkteavkastningen. For en person som skal investere i utbytteaksjer vil naturligvis direkteavkastningen være et viktig element. Imidlertid er det også viktig å se på selskapet i sin helhet, og andre liknende faktorer som du ville vurdert dersom du skulle investert i en aksje som ikke ga utbytte. Det hjelper lite at direkteavkastningen er høy dersom aksjekursen halvveres med 20% i løpet av en uke etter at du kjøpte aksjen.
Om Mats
Mats er redaktør hos Investikon.no hvor han dekker temaer som investering, aksjer og kryptovaluta. Han har flere års erfaring med investering innen disse temaene, noe som vil si at han har mye kunnskap å dele.
