Folkefinansiering som investeringsmetode

folkefinansiering

Crowlending er det tilfellet der en rekke enkeltpersoner låner ut penger til et selskap med formål om å få tilbakebetalt lånet med renter og dermed gå i profitt.

En undergruppe av crowdfunding

Crowdfunding er tilfellet der man henter inn penger til et prosjekt fra en større folkemengde. Mange personer investerer sammen et lite beløp for å støtte en startup eller et prosjekt. Konseptet ligner litt på tilfellene der store selskaper henter inn store summer fra investorer, men forskjellen ved crowdfunding er gjerne at beløpene er mindre og dermed er investeringsformen mer aktuell for hverdagspersonen.

Det er mange typer crowdfunding. Den første formen for crowdfunding er såkalt donasjonsbasert crowdfunding. I disse tilfellene investerer du kun av god vilje – du får ikke noe igjen for investeringen. Typisk eksempel kan være der ditt lokale orkester trenger penger til nye instrumenter. Den andre formen er såkalt belønningsbasert crowdfunding. Dette er tilfelle der du får noe konkret i retur dersom du donerer penger. Typisk kan du få lavere pris eller forkjøpsrett til en ny type klokke som produseres. Den tredje formen er såkalt egenkapitalbasert crowdfunding. Her får du aksjer i selskapet du bidrar med penger til.

Crowdlending stadig mer populært

Den fjerde er den vi skal skrive om her, nemlig lånebasert crowdfunding, også kalt crowdlending eller folkelån. I slike tilfeller trenger en bedrift å penger til noe, typisk oppstart av selskapet eller mer kapital. Privatpersoner investerer så ved å gi enkeltlån til selskapet. Dette vil typisk dreie seg om forskjellige smålån fra veldig mange mennesker, i forhold til færre lån fra enkeltinvestorer. Selskapet vil deretter over tiden følge en nedbetalingsplan og betale tilbake lånet med renter. Slikt sett går både selskapet og enkeltpersonen i profitt. Selskapet får tilført mer kapital, mens enkeltpersonen går i profitt via renter.

I 2016 var verdensmarkedet for crowdfunding på mer enn 260 milliarder euro, hvor Asia stod for 221 av disse, altså nesten alt. Investeringsformen blir imidlertid stadig mer populær i Europa, og har opplevd en enorm vekst blant annet i Storbritannia. Renten er høyere enn det man kan få på høyrentekontoer i banken, og det kan også være givende å investere i et nye selskaper. Selv om det selvfølgelig er en viss risiko tilknyttet crowdlending dersom selskapet går konkurs, viser undersøkelser at over 98 % av långiverne i Storbritannia fikk tilbakebetalt pengene sine uten avvik fra betalingsplanen.

Fordelen med slik crowdlending er at investeringen gjerne innebærer mye mindre risiko enn andre alternative investeringsformer. Alternativt kan man investere i aksjer, valuta eller den ekstra volatile investeringen kryptovaluta, men disse investeringsformene innebærer ofte en mye større risiko.