generic

Hva er Bitcoin? Lettlest guide for nybegynnere

Merk: Kjøp av bitcoin og andre kryptovalutaer er ikke regulert i de fleste EU land (inkl. Storbritannia og Norge). På grunn av det har du ingen EU investor-beskyttelse, og risikerer også å tape egen kapital. All handel foregår på eget ansvar, og vi kommer ikke med økonomisk rådgivning. Gjør alltid egen research.

Bitcoin er nok et ord du er godt kjent med, særlig hvis du er nysgjerrig på trading og kryptovaluta. Kryptovaluta har eksplodert de siste årene, og hele kryptoeventyret startet med Bitcoin og teknologien blokkjede (Blockchain). 

Mange som har lyst å bli del av kryptoverdenen har naturlig nok mange spørsmål: Hva er Bitcoin? Hvordan investerer man? Hvordan fungerer det? Hvor kan jeg kjøpe Bitcoin i Norge? Hvordan ser fremtiden til Bitcoin ut? Hvilke kryptobørser er best for å kjøpe og selge?

Vi gjør beslutningen litt enklere for deg ved å svare på ofte stilte spørsmål her i vår enkle og praktiske guide til Bitcoin.

Hva er Bitcoin (BTC)?

For å svare på spørsmålet “hva er Bitcoin?”, er det viktig å ta en titt på historien til den berømte kryptovalutaen. Enkelt forklart, så er Bitcoin er en kryptovaluta og desentralisert, digital valuta som ble lansert i 2009 av Satoshi Nakamoto. Det er også et nettverk/system som muliggjør transaksjoner med den digitale valutaen. 

Det har vært mange forsøk på å skape en digital valuta tidligere, men Bitcoin regnes for å være det første vellykkede forsøket. Mange har prøvd å finne ut hvem Satoshi Nakamato egentlig er. Er det person? En gruppe mennesker? Så langt har ingen lykkes. Noen påstår at amerikansk etterretningstjeneste har klart å finne ut av det, men de har holdt det hemmelig. Det er likevel grunn til å tro at dette kanskje bare er en konspirasjonsteori.

Uavhengig av hvem eller hva Nakamato er, tyder dagens kryptovekst på at Bitcoin utvilsomt har kommet langt på vei mot å oppnå sin visjon.

Visjonen bak Bitcoin / BTC

Etterspørselen etter BTC eksploderte på ganske kort tid etter lansering, og siden da har det kommet tusenvis av forskjellige typer kryptovaluta på markedet. Trolig skyldes mye av populariteten den økonomiske tilstanden i 2008/2009. Finanskrisen i 2008 førte nemlig til at mange begynte å tvile på dagens løsninger.

Omstendighetene lå derfor til rette da Nakamoto publiserte «Bitcoin: A Peer-to-Peer Electronic Cash System» i 2008. Nettverket ble lagt ut kort tid etterpå i januar 2009. Nakamoto ønsket å skape en desentralisert valuta som finansinstitusjoner, regjeringer og andre organisasjoner ikke hadde kontroll over. Mange mente at finansinstitusjoner tok unødvendige risikoer, samt at en del land ikke styrte økonomien sin på en fornuftig måte.

Visjonen bak BTC var også å skape en valuta som ikke var utsatt for inflasjon på samme måte som annen valuta. Jo flere penger som kommer i omløp, desto mindre er valutaen verdt. Det trykkes stadig opp “vanlige penger”, men det kan kun eksistere 21 millioner BTC. Nettopp dette har også gjort BTC til et yndet investeringsobjekt blant dem som liker å spekulere.

Dårlig økonomihåndtering og høy inflasjon har også vært et problem i senere år. Senest i 2015 bestemte den greske regjeringen at man ikke kunne ta ut mer enn 67 dollar per dag fra egen konto. Ettersom Bitcoin er desentralisert, kan ikke staten eller andre institusjoner fryse eller stanse transaksjonene. Desentraliseringen øker dessuten sikkerheten og reduserer sjansen for fusk.

Enkelt forklart, så er Bitcoin desentralisert fordi systemet styres av et nettverk, fremfor hos en spesifikk tredjepart som en bank. Vi må først forklare hvordan Bitcoin fungerer for å kunne forklare hvorfor desentraliseringen reduserer sjansen for at noen tukler med transaksjonene.

Hvordan fungerer Bitcoin?

La oss si at jeg skal sende deg 1000 kr. Tradisjonelt sett, må en tredjepart bekrefte at transaksjonen finner sted. Hvis jeg overfører via nettbanken, er banken da tredjeparten som bekrefter transaksjonen. Ofte krever tredjeparten et gebyr, særlig om vi bor i forskjellige land. Desentraliserte nettverk fjerner behovet for en tredjepart. 

Du kan likevel foreta relativt anonyme transaksjoner med Bitcoin, dersom du skulle ønske det. Det er fordi transaksjonene består av en serie med tall og koder. Du kan tenke på kodene som nøkler. Det er dermed nøklene / kodene som ligger åpent i nettverket, ikke dine personopplysninger. Nøklene kan imidlertid spores til kryptolommeboken din, og i teorien skal det være mulig å spore lommeboken tilbake til deg.

Transaksjonen er likevel enda sikrere enn ved å bruke en spesifikk tredjepart som en bank, ettersom Bitcoin-nettverket er enormt stort. Alle brukere kan se transaksjonen som ligger ute offentlig. Hvis noen tukler med transaksjonene, vil det raskt bli oppdaget og rettet opp i. Andre fordeler med å bruke desentraliserte nettverk er lave gebyrer, raske transaksjoner verden over og ingen mulighet til å reversere transaksjonen når den er ferdig utført.

Alt lagres i Bitcoin-protokollen

Du kan tenke på Bitcoin-protokollen som en slags hovedtransaksjonsbok. Den inneholder informasjon om alle transaksjoner på nettverket. Det er her teknologien som heter blockchain / blokkjede kommer inn i bildet. Enkelt forklart, kan du tenke på hver blokk som en transaksjon. Kjeden binder blokkene / transaksjonene sammen.

Blokkene inneholder nødvendig informasjon om hvem som sender pengene, når pengene blir sendt og hvor mye som skal sendes. Denne informasjonen er tilgjengelig i form av nøklene som vi allerede har nevnt så vidt. Du bruker din private nøkkel for å utføre transaksjoner, og nøkkelen fungerer som en slags signatur. Ingen kan forfalske den, og det er kun dem med nøkkel som har tilgang til verdiene.

Den ene blokken “signeres” med din nøkkel for å opprette neste blokk. Hver nye blokk refererer dermed til den som kommer bak. Transaksjonen regnes som komplett når den har fått ny blokk, og den kan ikke reverseres. Det kreves enormt med strøm og datakraft for å danne nye blokker, og hver transaksjon tar i snitt ca. ti minutter.

Hvordan lages Bitcoins?

Det er såkalte noder / miners som godkjenner hver transaksjon i blokkjeden. Noder er virkelige mennesker som får BTC i belønning for arbeidet. Det genereres / lages Bitcoin for hver transaksjon som blir godkjent. Det er forhåndsbestemt hvor mange BTC som kan lages, og summen blir halvert hvert fjerde år.

Det hele begynte med 50 Bitcoins per blokk tilbake i 2009, og i 2020 var summen redusert til 6,25 BTC per blokk. Det betyr at vi har nådd maksimalt antall BTC på 21 millioner rundt år 2140. Det finnes derfor betydelige begrensninger med Bitcoin-nettverket med tanke på skalerbarhet og bærekraft.

Hva er Bitcoin mining? 

Bitcoin mining er prosessen med å lage nye blokker i blokkjeden, det vil si godkjenne transaksjoner. Mineren / noden som lager den nye blokken får beholde myntene som blir skapt i prosessen. Reglene for miningprosessen kalles for konsensusmekanisme, det vil si at nodene må være enige om hvilke transaksjoner som skal legges til i blokkjeden.

Hvordan fungerer mining?

Minerene / nodene må løse avanserte matematiske problem for å skape den nye blokken. Konsensusmekanismen kalles også for “proof-of-work”. Det matematiske problemet er vanskelig å løse, men det er lett å bevise om svaret er riktig. Vanskelighetsgraden endres annenhver uke. Proof-of-work brukes dermed som bevis for arbeidet til mineren, slik at vedkommende får sine nye BTC i belønning.

Det er høy konkurranse blant minerne for å “vinne” nye blokker. Bitcoin-mining lønner seg derfor ikke for folk flest. Man trenger spesialiserte datamaskiner som koster enormt med penger. Datamaskinene krever dessuten svært mye strøm. Store deler at Bitcoin-nettverket består derfor av miningbedrifter.

Hva kan BTC brukes til?

Tanken bak BTC var å bruke myntene til transaksjoner direkte mellom brukere, det vil si peer-to-peer (bruker-til-bruker). I dag er det likevel flest som bruker BTC til spekulasjoner, trading og investeringer. BTC blir ofte omtalt som “digitalt gull”. Noen velger å investere langsiktig, til tross for høy risiko. Andre bruker de enorme svingningene til å kjøpe mens prisen er lav og selger så snart den stiger.

Selv enkelte steder lar deg betale for tjenester og varer i BTC, kan dette være en kostbar betalingsmetode. Selve teknologien bak Bitcoin har visse begrensninger når det gjelder kapasitet, det vil si blokkjede-teknologien. Det gjør at transaksjonene kan periodevis være ganske dyre.

Hvordan betale i Bitcoin?

Vi har allerede nevnt at nodene i Bitcoin-nettverket må bekrefte transaksjonene som finner sted. Hvor mange bekreftelser du trenger, avhenger av hvor stor transaksjonen er. Det kreves for eksempel ingen bekreftelser for å kjøpe en billig lunsj i kafeteriaen. Skal du derimot overføre millionbeløp, kreves det minimum 6 bekreftelser.

Det er mye billigere å overføre penger til og fra utlandet med Bitcoins enn tradisjonell bankoverføring. Standard overføring kan variere mellom alt fra 10 kr til 100 kr eller mer, avhengig av bank og hvilket land du skal sende pengene til. Transaksjonsgebyr for å sende Bitcoin kan variere, men det er vanligvis snakk om ører.

Det betyr at f.eks. internasjonale nettbutikker kan spare betydelig med penger ved å tilby betaling med Bitcoin. Du sparer ytterligere hvis du plusser på prosentsatsen som f.eks. VISA og Mastercard krever per betaling for deg som er butikkeier. Du må som sagt være obs på at prisen for transaksjonene kan til tider være dyre, grunnet begrensningene i nettverket.

Ulempen med å betale med Bitcoin er den høye volatiliteten. La oss si at du veksler inn noen tusenlapper til BTC i begynnelsen av måneden. Et par uker senere risikerer du at verdien har halvert seg, og det er selvsagt ikke noe særlig kjekt. Det finnes derfor en del utfordringer ved å betale med Bitcoin.

Hva er Bitcoin verdt?

Dagens verdi for Bitcoin er svært varierende. Hva en Bitcoin er verdt kan svinge veldig, til og med fra time til time. Årsaken til volatiliteten skyldes faktorer som spekulasjoner fremfor bruk, samt lav omsetning. Det er derfor vanskelig å si hva Bitcoin er verdt, selv om veksten har vært ellevill: Én BTC var verdt ca. 30 000 USD i 2021. 

Prisen for BTC kan imidlertid variere enormt bare i løpet av én dag, og du bør derfor studere bevegelser nøye før du kjøper Bitcoin. Husk også på at det ikke finnes noen form for garantier når du kjøper kryptovaluta. Dersom en plattform / tjeneste garanterer deg gevinst på kryptotrading, så er det alene grunn til å bli skeptisk til plattformen.

Hvordan finne dagens verdi for Bitcoin

Kryptobørser gir deg løpende oppdateringer på markedsbevegelser og dagens verdi for Bitcoin, samt statistikk som strekker seg tilbake enten minutter eller flere år. På bildet kan du se et eksempel på statistikk fra eToro som strekker seg 6 måneder tilbake i tid. Som du kan se, er det store variasjoner i hva Bitcoin er verdt.

Hvordan investere og kjøpe Bitcoin i Norge? 

Det er trygt og enkelt å kjøpe Bitcoin i Norge, så sant du bruker anerkjente kryptobørser. Vi anbefaler kun krypto plattformer for Bitcoin med høy sikkerhet, konkurransedyktige gebyrer og god brukervennlighet. Du bør gjøre grundige undersøkelser for å sikre at plattformen er trygg.

I utgangspunktet var tanken at man skulle kjøpe Bitcoin direkte fra andre brukere, det vil si peer-to-peer. Det er fortsatt mulig å gjøre dette på såkalte P2P-nettverk hvor du selv forhandler pris, men vi anbefaler ikke denne fremgangsmåten for folk flest. Kryptobørs er det enkleste og sikreste alternativet for de aller fleste.

Når du har valgt beste kryptobørs for deg, investerer og kjøper du Bitcoin på følgende fem steg:

1. Opprett brukerkonto og fyll ut profilen din. Mange kryptobørser lar deg ikke sette inn mer enn en spesifikk, lav sum før du har verifisert identiteten din.

2. Velg ønsket betalingsmetode. Det enkleste og raskeste for mange er å kjøpe Bitcoin med VISA eller Mastercard. Du har pengene på kryptokontoen din på under ett minutt.

3. Søk opp Bitcoin inne på plattformen. For eksempel, på eToro kan du simpelthen skrive “Bitcoin” i søkefeltet øverst på siden.

4. Angi ønsket beløp for hvor mye du ønsker å investere. Nå er du den stolte eier av BTC.

5. Overfør myntene til en sikker kryptolommebok. Vi fraråder å ha verdiene dine stående på kryptobørsen, særlig hvis du ønsker å investere på lang sikt.

Trenger du mer hjelp med å komme i gang? Trykk her for å lese vår steg-for-steg guide til hvordan kjøpe Bitcoin i Norge med eksempler og skjermbilder.

Hvorfor bruke Bitcoin lommebok / BTC wallet? 

Vi fraråder som sagt å oppbevare Bitcoin på kryptobørser og plattformer. Det er mange grunner til dette. Enkelte kryptobørser tar betalt for at du skal oppbevare krypto hos dem på lang sikt. Disse gebyrene trekkes fra verdiene dine, og det kan bli ganske kostbart på sikt. Du unngår at gebyrene spiser opp investeringene dine ved å bruke en Bitcoin lommebok, også kalt for Bitcoin wallet.

Det er heller ikke like sikkert å oppbevare verdier på en kryptobørs som i en Bitcoin lommebok. Det har forekommet kriser tidligere hvor plattformer blir hacket eller går konkurs på brukernes bekostning. Vi må riktignok legge til at mange av dagens plattformer tar aktivt grep for å forhindre dette, for eksempel ved å opprette forsikringer og fond som skal dekke investeringene til brukerne ved kriser.

Det finnes flere typer kryptolommebøker, men hovedsakelig snakker vi om digitale kryptolommeboker og hardware-wallets. Digitale Bitcoin lommeboker er enkle i bruk og koster som regel ingenting. De passer bra for å oppbevare mindre beløp. Digitale Bitcoin wallets er også praktiske for deg som foretar hyppige transaksjoner.

Hardware-wallets er små fysiske enheter, og de er det aller sikreste alternativet. Det er fordi disse BTC lommebøkene ikke krever internett-tilgang, noe som umiddelbart fjerner faren for phishing og hacking. De koster alt fra ca. 600 kr til et par tusenlapper. Mange velger å oppbevare store investeringer på hardware-wallets.

Du kan lese mer om hvordan velge riktig Bitcoin lommebok for dine behov her, samt se vår liste over anbefalte kryptolommebøker.

Hvilke alternativer til Bitcoin finnes det?

Alt som ikke er Bitcoin faller inn under “altcoin” kategorien. Altcoin kan oversettes som “alternative mynter”, det vil si alternative mynter til Bitcoin. Noen av disse myntene er desentraliserte, mens andre er sentraliserte. Du kan lese mer om kryptovaluta generelt ved å klikke her.

Det finnes tusenvis av kryptovaluta på markedet i dag, selv om BTC forblir markedsledende. Enkelte av de nye myntene utfordrer svakhetene ved Bitcoin med tanke på bærekraft og skalerbarhet. For eksempel, Ethereum er en kryptovaluta og et nettverk som bruker mindre ressurser og har et større bruksområde enn BTC.

Noen av nettverkene kan brukes av finansinstitusjoner, mens andre også brukes for å skape desentraliserte apper og tjenester via teknologien / nettverket. Det blir spennende å se hvordan utviklingen av egenskaper og funksjoner fortsetter i fremtiden.

Hva er Bitcoin: kort oppsummering

Nå bør du ha en grunnleggende kunnskap for “hva er Bitcoin”, slik at du kan vurdere om du ønsker å investere eller ikke. Den enorme utviklingen av kryptovaluta gjør at stadig nye “Bitcoin-millionærer” dukker opp i media. Det er imidlertid viktig å tenke seg nøye om før man hopper på bølgen. Gjør alltid undersøkelser på egenhånd før du kjøper kryptovaluta.

Du bør også ta visse forhåndsregler når du kjøper Bitcoin, foruten å velge en sikker plattform. Tenk over disse punktene før du gjør noe som helst:

Sist, men ikke minst, så må du passe på å velge en pålitelig og sikker kryptobørs for å kjøpe BTC. Da er det bare å ønske deg lykke til med Bitcoin.

Om Mats

Mats er redaktør hos Investikon.no hvor han dekker temaer som investering, aksjer og kryptovaluta. Han har flere års erfaring med investering innen disse temaene, noe som vil si at han har mye kunnskap å dele.