Hva er en aksje?

Hva er en aksje

En aksje er enkelt forklart en eierandel i et aksjeselskap (AS) eller et allmennaksjeselskap (ASA). Selskapets samlede verdi er delt opp i forskjellige enheter som er like store. Enhetene utgjør aksjene. Alle aksjer i et selskap er verdt det samme – de har like stor pålydende verdi.

Hvis et selskap for eksempel har en verdi på 100 millioner kr og utsteder 100 000 aksjer, vil hver aksje ha en pålydende verdi på 1000 kr.

Kursen på en aksje – hva en aksje kjøpes og selges for – vil ofte ikke være det samme som den pålydende verdien. Aksjekursen vil variere i forhold til selskapets underliggende verdier, fremtidsutsikter, trender og markedspsykologi.

Hvilke rettigheter får en aksjonær?

En aksjonær er altså en person som eier en aksje i et selskap. Aksjonærer eier ikke selve selskapet. De eier aksjen, som er et finansielt instrument utstedt av selskapet. Merk at det har vært en debatt om dette temaet i Norge, men om aksjonærene eier selskapet eller ikke er uansett ikke så sentralt.

Fordelen med et aksjeselskap eller et allmennaksjeselskap er at aksjonærene er beskyttet. Dersom du eier aksjer i et selskap som går konkurs vil du miste alle aksjene dine, og dermed alle pengene du har investert. Men du vil ikke kunne miste mer enn dette. Dette er fordi et AS eller et ASA er en egen juridisk person.

Går selskapet konkurs vil ikke utestående gjeld bli skjøvet over på aksjonærene. Disse er beskyttet ved at det er etablert et AS eller et ASA – dette til motsetning av et ansvarlig selskap. Dette vil naturligvis gå ut over kreditorene, som ikke vil få igjen pengene sine, men potensielle konkurser er noe alle långivere kalkulerer inn i lånerenten.

Risikoen du løper ved å kjøpe aksjer i et aksjeselskap er altså aldri mer enn å miste pengene du har investert.

Når du eier aksjer i et selskap får du to sett med rettigheter – økonomiske og administrative.

Aksjonærrettigheter

Økonomiske rettigheter

For de fleste aksjonærer er det de økonomiske rettighetene som er avgjørende for kjøp av aksjer. Dersom du eier en aksje gir dette mulighet for å få avkastning. Dette kan enten skje gjennom å få utbytte fra selskapet – såkalte utbytteaksjer – eller ved at du selger aksjen for en høyere pris enn du kjøpte den for.

Ikke alle selskaper deler ut utbytte til aksjonærene, men reinvesterer heller inntektene inn i selskapet. Dette vil ofte for så vidt være med på å øke aksjens markedsverdi. Aksjonærene kan også kreve å motta utbytte, dersom et flertall på generalforsamlingen stemmer for dette, og selskapet har forsvarlig egenkapital og likviditet.

Det mest sentrale for de fleste er at man kan selge aksjen med gevinst. Kjøper du 100 aksjer for 800 kr og selger dem for 1000 kr vil du ha tjent 20 000 kr.

Administrative rettigheter

Når du eier aksjer i et selskap får du også en rekke administrative rettigheter. Den viktigste er nok retten til å møte på generalforsamlingen og å avgi stemme om enkelte spørsmål. Systemet i aksjeloven er bygget opp slik at du får flere rettigheter jo flere aksjer du eier.

Eier du for eksempel 1/3 eller mer av aksjene i et selskap har du såkalt negativ kontroll. Dette betyr at du kan blokkere beslutninger i generalforsamlingen som krever 2/3 eller mer av stemmene. Dette kan være en ganske viktig posisjon å inneha.

Eier du mer enn halvparten av aksjene i et selskap har du i det vesentlige kontroll på selskapet. Du kan blant annet velge styret, som vil ta mange sentrale beslutninger i selskapet. Du vil også vinne alle avgjørelser i generalforsamlinger som ikke krever mer enn et flertallsvotum, hvilket er mange. Blant annet kan du bestemme om aksjonærene skal ta ut utbytte.

Eier du 2/3 av selskapet har du betydelig mer makt og kan for eksempel endre vedtektene – selskapets sentrale regler – eller kreve kapitalforhøyelse.

Aksjeloven og allmennaksjeloven har en rekke regler for å beskytte minoritetsaksjonærer mot myndighetsmisbruk men vi skal ikke gå inn på disse nå. Det viktigste er at du kjenner til at majoritetsaksjonæren ikke kan misbruke retten sin.

Aksjeklasser

Aksjeklasser

I utgangspunktet gir hver aksje lik rett i selskapet. Blant annet skal i utgangspunktet hver aksje gi lik stemmerett i generalforsamlingen. Har selskapet 10 000 aksjer skal altså hver aksje i utgangspunktet gi 0,1 % stemmerett.

Dette utgangspunktet kan fravikes ved at et selskap deler inn aksjer i ulike aksjeklasser. Dette kalles i Norge normalt for A-aksjer og B-aksjer. Eierne av de ulike aksjene vil da inneha forskjellige rettigheter.

Det kan være forskjellige grunner til at et selskap deler inn aksjene i forskjellige aksjeklasser. Hovedgrunnen er som oftest at aksjene skal ha ulik stemmerett. Typisk vil et gründerselskap eller et familieselskap trenge mer kapital og utstede flere aksjer. For å ikke miste kontroll over selskapet vil det ofte være en god ide i slike tilfeller å dele inn de nye aksjene i en aksjeklasse med færre stemmerettigheter.

Når Snapchat for eksempel skulle børsnotere seg, valgte gründerne å utstede aksjer uten stemmerett. Slik fikk selskapet inn ny kapital uten at eierne måtte gi fra seg kontroll over selskapet.

Det kan også være andre grunner til å dele inn aksjene i ulike aksjeklasser, for eksempel for å gi den ene aksjeklassen mindre rett på utbytte eller for å begrense omsetning av aksjene i den ene aksjeklassen.

Aksjeselskap og allmennaksjeselskaper

I Norge har vi to aksjeselskapsformer; aksjeselskapet (AS) og allmennaksjeselskapet (ASA). Forskjellen mellom selskapsformen er i hovedsak selskapets størrelse og hvor lett omsettelig man ønsker at aksjene skal være.

I et aksjeselskap er aksjelovens utgangspunkt at et aksjeerverv krever samtykke fra styret. Styret må i den forbindelse ha en saklig grunn for å nekte et aksjeerverv. De andre aksjeeierne vil også ha forkjøpsrett dersom en annen aksjonær vil selge aksjene. Grunnen til dette utgangspunktet er at aksjeselskaper ofte er mindre selskaper slik at styret og aksjonærene må kunne kontrollere hvem som blir nye eiere – hvis ikke kan det komme inn nye eiere som kan få veldig stor makt.

I allmennaksjeselskaper er utgangspunktet at aksjene er fritt omsettelige. Dette innebærer at det ikke er noe krav om samtykke fra styret eller noen forkjøpsrett. Denne selskapsformen henger også sammen med børsnotering. For at aksjene i et selskap skal kunne raskt kjøpes og selges på børsen kan det naturligvis ikke være noe samtykkekrav eller forkjøpsrett. Alle norske selskaper på børsen er allmennaksjeselskaper.

Forskjellen mellom et AS og et ASA er altså at et AS er et mer privat aksjeselskap der stifterne som regel står som eiere. Her har styret mer kontroll i forhold til hvem som skal være aksjonærer og styremedlemmer. Et ASA fungerer mer som et offentlig selskap hvor hvem som helst kan kjøpe aksjer. Stifterne får ofte mindre kontroll, og selskapet kan bli kjøpt opp mot eiernes vilje.

Hvordan kjøpe og selge aksjer?

Handle med aksjer

Når et selskap har blitt børsnotert kan altså aksjene fritt omsettes på aksjemarkedet. Et aksjemarked er et sted der kjøpere og selgere av aksjer møtes og kjøper og selger aksjer til avtalte priser. Noen markeder er fysiske steder hvor transaksjoner utføres fysisk, men i dag foregår den meste av aksjehandelen på internett, via nettmeglere.

Dette har ført til en rekke fordeler. For det første er det nå mye enklere å kjøpe og selge aksjer, hvilket betyr at aksjehandel har blitt mer tilgjengelig for hverdagspersonen. For det andre har også kurtasjen – prisen du betaler til mellommannen – blitt mye lavere. Alt dette har ført til at det nå handles mer aksjer i Norge enn det noen gang har blitt gjort før.

Aksjemarkedet er et sekundært marked hvor eksisterende eiere kan selge aksjer til potensielle kjøpere. Det er viktig å være klar over at selskaper som er notert på børsen som oftest ikke selv kjøper og selger sine egne aksjer. Når du kjøper en aksje på aksjemarkedet kjøper du den altså ikke fra selskapet, men fra en aksjonær i selskapet. På lik linje selger du heller ikke aksjen tilbake til selskapet når du selger dem, men til en annen investor.

Det er ikke særlig vanskelig å starte med aksjehandel i dag dersom du ønsker dette.

Det første du må gjøre er å åpne en aksjekonto hos en nettmegler. Her burde du i hovedsak se etter lav kurtasje, kundeservice og brukervennlighet/funksjoner. Hva du ser etter vil naturligvis variere ut fra formålet med aksjekontoen.

Deretter må du velge aksjene dine, for så å bestemme deg for hvor mange aksjer du ønsker å kjøpe. Her må du vurdere hvor stor risiko du ønsker å ta, og hvor mange penger du har råd til å eventuelt tape.

Det er selvfølgelig mange små tekniske detaljer du må sette deg inn i dersom du ønsker å begynne med aksjehandel, men dette er i korte trekk oppskriften på hvordan du gjør det.

Hva påvirker aksjenes verdi?

Aksjeprisene varierer hele tiden som et resultat av markedsprisene. Grunnen til dette er i all sin enkelthet variasjon i tilbud og etterspørsel. Hvis flere mennesker på et gitt tidspunkt ønsker å kjøpe en aksje istedenfor å selge den, vil aksjeprisen gå opp. Hvis flere ønsker å selge aksjen i forhold til å kjøpe den, vil det være større tilbud enn etterspørsel og aksjeprisen vil dermed synke.

Aksjeprisen representerer selskapets verdi. Veldig generalisert kan man finne en aksjes verdi ved å dele selskapets markedsverdi med antall eksisterende aksjer. Hvis et selskap for eksempel har en markedsverdi på 10 millioner og har 100 000 aksjer, vil hver aksje være verdt 100 kr. Spørsmålet blir da hva som påvirker selskapets markedsverdi.

Et selskap eier eiendeler og det selger eiendeler. Eiendeler som selskapet eier – bygninger, maskiner, patenter, penger i banken, etc. – utgjør selskapets bokførte verdi, altså hvor mye penger et selskap vil få hvis selskapet solgte alle sine eiendeler.

Selskaper eksisterer imidlertid primært i for å tjene penger, og dermed tjener de penger ved å selge produkter eller tjenester. Selskapets totale verdi vil dermed ikke bare utgjøre eiendelene selskapet eier, men også hvor mye selskapet vil tjene i fremtiden. Verdien av eiendelene selskapet eier per dags dato er relativt enkelt å avgjøre, men verdien av fremtidig inntjening er imidlertid vanskelig å avgjøre og det er primært denne faktoren som påvirker endring i aksjeverdien.

En krone som du setter inn på bankkontoen din i dag vil være mer verdt i fremtiden. På lik linje vil en krone som du mottar i fremtiden være mindre verdt i dag. På grunn av dette må all forventet fremtidig inntjening fra selskapet bli diskontert tilbake for å representere verdien disse pengene ville utgjort i dag. Hvordan man regner ut dette vil variere, primært i forhold til rentenivå.

Når man har funnet ut diskonteringsrenten må man avgjøre fremtidig inntekt. Man må finne fremtidig inntekt en måned fra nå, et år fra nå, fem år fra nå, også videre. Dette er naturligvis ikke enkelt. Viktige faktorer vil naturligvis være konkrete forventninger til selskapets fremtid. Hvordan etterspørselen etter produktet eller tjenesten vil være i fremtiden, om kostnadene vil øke, om konkurransen vil bli større, hvem som driver selskapet, er naturligvis viktige faktorer.

I tillegg vil også generelle samfunnsøkonomiske faktorer være viktige. Er det sannsynlig at man vil komme inn i trangere økonomiske tider med en generell økonomisk nedgang vil dette naturligvis påvirke den generelle aksjeverdien. Er økonomien generelt i vekst, er det sannsynlig at man kan ha større forventninger til selskapets vekst. Trender og markedspsykologi vil også alltid spille en rolle.

Fremtiden er alltid ukjent og investorer vil alltid anslå aksjeverdien forskjellig. Dette er jo også det som er spennende med aksjemarkedet.

Dette var en kort guide om hva en aksje er. Dersom du er interessert i å lese mer om valget mellom aksjer eller fond kan du lese mer om dette i denne artikkelen, hvor vi skriver om fordeler og ulemper med hver av investeringsformene.