generic

Hva er et fond?

Et fond er en type investeringsform der man sprer porteføljen utover flere verdipapirer eller flere markeder. Et fond er drevet av profesjonelle forvaltere som investerer pengene du setter inn i fondet.

Poenget med et fond er at risikoen spres utover forskjellige verdipapirer eller markeder. På den måten blir du ikke overeksponert for en investering. Mens du ved enkel verdipapirinvestering vil være mer eksponert dersom verdipapiret utvikler seg i negativ retning, vil fondsinvestering være mer robust da du har spredt risikoen.

På grunn av dette er fondsinvestering noe av den mest populære sparingsformen for nordmenn. Særlig aksjefond er populært. Historisk har aksjemarkedet alltid steget over en lengre periode, slik at det historisk vil lønne seg å investere i slike fond. Avkastningen er også en del høyere enn du kan få ved ha ha pengene på høyrentekonto.

Oppsummering

  • Et fond er en form for investering der pengene spres over flere verdipapirer eller markeder for å redusere risikoen. Fond drives av profesjonelle forvaltere og er populært på grunn av robusthet og høyere avkastning enn man får på høyrentekonto.
  • Det finnes mange forskjellige typer fond, som obligasjonsfond, kombinasjonsfond, aksjefond, indeksfond og aktive fond. Selv om det kan være veldig lønnsomt å investere i fond, er det alltid forbundet med en viss risiko.

Du kan lese mer om hvilke aksjefond som er best i denne artikkelen.

Hvilke typer fond finnes?

Det finnes mange forskjellige typer fond. Det mest populære fondsformen i verden er aksjefond, men vi har også fond som obligasjonsfond og kombinasjonsfond som er populære investeringsformer.

Obligasjonsfond

Et obligasjonsfond er et fond der fondsforvalteren plasserer pengene i ulike gjeldspapirer. En obligasjon er et bevis som låntaker gir til långiver etter et lån. Obligasjonen er dermed et bevis på at man har lånt bort penger. På obligasjonen eller gjeldsbrevet står det angitt når lånet forfaller og hvilken rente som skal betales på lånet. Slike obligasjoner blir ofte brukt av stater eller større selskaper.

Vi har forskjellige typer obligasjonsfond. De vanlige obligasjonsfondene og pengemarkedsfond, som er en undergruppe av obligasjonsfond.

Vanlige obligasjonsfond

Vanlig obligasjonsfond varierer ut fra hvilke markeder fondene plasserer pengene i. Noen obligasjonsfond kjøper kun norske obligasjoner, noen bare utenlandske, og andre kjøper både norske og utenlandske obligasjoner.

Fordelene ved obligasjonsfond er at risikoen ofte er mindre enn aksjefond og kombinasjonsfond. Obligasjoner er stort sett ansett som relativt trygge investeringer, og risikoen for tap blir enda mindre når man sprer porteføljen over mange obligasjoner.

Jo lengre løpetid obligasjonene har, jo større er risikoen og potensiell gevinst. På lengre sikt viser undersøkelser at obligasjonsfond har gitt bedre avkastning enn pengemarkedsfond og sparing i bank. Avkastningen i forhold til aksjefond er imidlertid lavere, siden risikoen også er mindre.

Pengemarkedsfond

Pengemarkedsfond er en spesiell type obligasjonsfond hvor risikoen og samtidig potensiell gevinst er mindre. I disse fondene investerer fondsforvalteren i mer kortsiktige obligasjoner. Pengemarkedsfondene kan ikke investere i papirer som har rentebindingstid over ett år.

Fordelen med et pengemarkedsfond er at forvaltningskostnadene normalt er lavere enn i for eksempel obligasjonsfond, kombinasjonsfond og aksjefond. På samme måte er risikoen også betydelig mindre i pengemarkedsfond enn i andre fond. Ulempen er at avkastningen er lav. Renten er normalt bare litt høyere enn på de beste høyrentekontoene.

Kombinasjonsfond

Kombinasjonsfond kalles nettopp for dette fordi det er en kombinasjon mellom aksjefond og obligasjonsfond. Kombinasjonsfond passer for den som vil ha god avkastning på sparepengene, men som ikke ønsker like store verdisvingninger som i et aksjefond.

Kombinasjonsfond varierer ut fra hvor stor andel aksjer og obligasjoner de inneholder. Her kan man investere i alle tenkelige prosentvariasjoner. Den største fordelen med kombinasjonsfond er at risikoen diversifiseres. Ved at du har investert i forskjellige markeder vil du ikke bli like eksponert for det ene markedet. Faller aksjemarkedet plutselig vil du ikke bli like negativt påvirket enn dersom du kun hadde investert i et aksjefond – hvor mye vil selvsagt avhenge av hvor stor andel av fondet som består av aksjer.

Aksjefond

Aksjefond er den klart mest populære fondssparingsformen i Norge. Et aksjefond går ut på at fondet investerer i en rekke forskjellige selskaper.

Denne sparingsformen har flere fordeler for den vanlige nordmann i forhold til vanlig aksjehandel på nett. For det første trenger du ikke lære deg noe særlig om aksjeinvestering, da profesjonelle forvaltere vil ta seg av dette. For det andre vil du spare tid, da fondsforvalterne vil da seg av investeringene.

Videre vil aksjefond innebære en mye mindre risiko enn dersom du investerer i noen få enkeltselskaper, da pengene er investert over en rekke selskaper.

Det finnes forskjellige typer aksjefond hvor man tradisjonelt deler aksjefondene inn i gruppene indeksfond og aktive fond. Videre deler man fondene i forskjellige grupper ut fra hvilke geografiske områder og bransjer fondet investerer i. Tradisjonelt er det de aktive fondene som innebærer den største risikoen.

Indeksfond

Et indeksfond er et fond som følger en bestemt indeks. En aksjeindeks er en samling av forskjellige aksjer som skal representere en bestemt geografi eller bransje. Et eksempel kan være OSEBX-indeksen, som inneholder en representativ andel av norske selskaper og dermed skal representere utviklingen til Oslo Børs. Et fond som baserer seg på denne indeksen vil stige eller synke i takt med utviklingen til Oslo Børs.

Poenget er at det finnes indekser over nesten alle forskjellige områder og geografier slik at man kan tenke seg mange forskellige indeksfond. Man har indeksfond over kun det norske markedet, men også større fond som nordiske fond, europeiske fond og globale fond. På lik linje har man indeksfond over forskjellige bransjer som teknologi, eiendom og helse. Poenget er at fondet vil utvikle seg i takt med det geografiske markedet og/eller bransjen.

Aktive fond

Et aktivt fond er i motsetning til et indeksfond et fond der fondsforvalteren tar aktive beslutninger. Dette innebærer at fondsforvalteren står fritt til å investere i de selskapene han eller hun ønsker. Mens forvalteren av et indeksfond er bundet av indeksen fondet skal følge, er ikke dette tilfellet ved et aktivt fond.

Et aktivt fond kan også fordeles ut fra hvilken bransje eller geografisk område fondene opererer innenfor. For eksempel har man aktive fond som kun investerer i Norge, men også aktive fond som investerer innenfor Norden, Europa og Globale fond.

Hvilket aksjefond lønner seg?

Det er fordeler og ulemper med begge de to typene aksjefondene, og vi vil under ta for oss de viktigste.

Forvaltningskostander

Fordelen med indeksfond er for det første at forvaltningskostnadene er lave. Ved alle fond må du betale et forvaltningsgebyr til fondsforvalteren. Det er imidlertid en ganske stor forskjell på gebyret du må betale til aktive fond i forhold til gebyret du må betale til indeksfond.

Mens gjennomsnittlig forvaltningsgebyr for indeksfondene ligger på 0,25 prosent av summen du har investert, er tallet for de aktive fondene 1,4 prosent. Dette innebærer en forskjell på 1,15 prosent.

Forvaltningsgebyret kan se lavt ut, men det er viktig å huske på at dette kan utgjøre relativt mye penger jo lenger du har pengene i fondet. Det er dermed viktig å bruke tid på å velge det fondet som har minst forvaltningsgebyr i forhold til potensiell avkastning og risiko. Mange forvaltningsgebyrer har en tendens til å spise opp avkastningen.

Risiko

Tradisjonelt regner man med at risikoen er lavere ved indeksfond enn ved de aktive fondene. Aksjemarkedet har historisk alltid vært i vekst slik at det historisk vil lønne seg å investere i et indeksfond som speiler et større marked.

Aktive fond er derimot mer avhengig av fondsforvalterens investeringer, slik at dette både kan ha positiv og negativ avkastning uavhengig av markedet. Fondsforvalterens vilje og evne, samt en god porsjon hell og uhell, vil være avgjørende for det aktive fondets utvikling, mens markedet i større grad vil påvirke indeksfondet.

Risikoen vil tradisjonelt være større jo snevrere fondet er innrettet. Dersom du har investert i et globalt fond vil dette være mye mindre risikoforbundet enn dersom du har investert i et norsk fond. Grunnen til dette er at det globale fondet ikke vil bli like påvirket dersom et marked utvikler seg negativt. På lik linje vil et fond som skal speile teknologibransjen være forbundet med mer risiko enn et fond som skal speile hele det norske markedet.

Tilpasningsevne

Fordelen med et aktivt fond kan være at fondet er mer tilpasningsdyktig. Mens et indeksfond er bundet av en indeks og ikke kan bevege seg utenfor denne indeksen, kan et aktivt fond i større grad tilpasse seg markedets utvikling. Dersom fondsforvalteren klarer å analysere bevegelser og utvikling i markedet kan han åpne og lukke posisjoner i forhold til trender, og dermed øke avkastningen på fondet. Dette krever imidlertid en dyktig fondsforvalter. Etter vår mening gjør det et fond til en attraktiv og dynamisk sparemetode for deg som ønsker høyere gevinst over tid.

Hva viser forskning?

Forbrukerrådet gjennomførte nylig en stor undersøkelse hvor resultatene var nedslående for de aktive fondene. I undersøkelsen analyserte organet avkastningen til 157 aksjefond i løpet av perioden 1998-2017. Nesten alle de aktive fondene ga negativ avkastning i forhold til det enkelte fondets referanseindeks, dersom du inkluderte forvaltningskostnadene. Kun de norske fondene ga positiv avkastning i forhold til referanseindeksen. Her er tallene:

  1. Globale fond: – 0,89 %
  2. Europeiske fond: – 1,08 %
  3. Nordiske fond: – 3,48 %
  4. Norge fond: 0,86 %

Det er viktig å presisere at mange av de aktive fondene slo indeksen, og dermed også indeksfondene. Imidlertid viser undersøkelsen at det gjennomsnittlig lønte seg å investere i indeksfond, med unntak av de norske fondene.

En måte å unngå dette problemet på kan selvfølgelig være å kun velge blant de aktive fondene som har den beste avkastningen i løpet av de siste 10-20 årene. Problemet med denne vurderingsformen er at hell og uhell alltid vil ha mye å si, slik at det ikke er noen garanti for at fondet vil fortsette å gå bra. Det er også muligheter for at fondsforvaltere med tiden har blitt byttet ut, slik at fondet ikke blir drevet av de samme menneskene som det tidligere har blitt.

Det kan ut fra denne undersøkelsen selvfølgelig også virke fristende å kun investere i norske aktive fond. Problemet med dette er at de fleste vil mene at det er for risikoforbundet å investere hele porteføljen i et norsk fond. For å spre risikoen burde man ideelt investere mye av porteføljen i globale fond, som ikke er like preget av markedssvingninger.

Et alternativ som historisk vil kunne gi den beste avkastningen i forhold til risiko er å investere majoriteten av midlene i et globalt aksjefond, og dernest investere noe av midlene i et aktivt norsk fond. Men mange varianter kan selvfølgelig lønne seg. Har du funnet det riktige aktive fondet viser jo også årsresultatene at noen aktive fond alltid årlig vil skille seg ut med ekstremt god avkastning.

For å oppnå denne type suksess, er det lurt å gjennomgå 7 huskeregler ved fondsinvestering slik at du er sikker på hvordan du ønsker å investere for og sikre deg mest mulig gevinst.

Fond vil alltid innebære risiko

Avslutningsvis kan det være greit å påpeke at selv om fond kan være en veldig god investering, vil dette alltid innebære risiko. All potensiell oppside vil også medføre nedside. Aksjemarkedet har opplevd en veldig positiv vekst de siste ti årene slik at aksjefondene har vært en veldig gunstig investeringsform, men man vet aldri når markedet vil oppleve en nedgangsperiode. Derfor er det viktig å ikke investere mer enn du har råd til å potensielt tape.

Dersom du er interessert i å lese mer om valget mellom fond eller aksjer kan du lese mer om fordeler og ulemper ved de forskjellige investeringsformene i denne artikkelen.

Om Mats

Mats er redaktør hos Investikon.no hvor han dekker temaer som investering, aksjer og kryptovaluta. Han har flere års erfaring med investering innen disse temaene, noe som vil si at han har mye kunnskap å dele.