generic

Hva er kryptovaluta? En komplett guide for nybegynnere

Merk: Kjøp av bitcoin og andre kryptovalutaer er ikke regulert i de fleste EU land (inkl. Storbritannia og Norge). På grunn av det har du ingen EU investor-beskyttelse, og risikerer også å tape egen kapital. All handel foregår på eget ansvar, og vi kommer ikke med økonomisk rådgivning. Gjør alltid egen research.

Populariteten til kryptovaluta har eksplodert de siste årene og mange ønsker å komme i gang med kryptotrading. Men det er mange spørsmål å besvare: Hva er kryptovaluta? Hvilke typer kryptovaluta finnes det? Hvorfor er krypto så populært? Hvor kan jeg kjøpe kryptovaluta? 

Her får du en komplett guide som gir deg svarene på alt du må vite om kryptovaluta. Du får også en rask steg-for-steg guide til hvordan kjøpe krypto.

Hva er kryptovaluta?

Den korte forklaringen på “hva er kryptovaluta” er at dette er en slags desentralisert, digital valuta, uten inflasjon som preger vanlig valuta. Med desentralisert mener vi at valutaen ikke blir styrt av en tredjepart som f.eks. en regjering, styresmakter, finansielle institusjoner og lignende. Transaksjonene foregår på et nettverk som består av mange brukere, fremfor hos en spesifikk institusjon.

Bitcoin var den første kryptovalutaen på markedet. Bitcoin ble først lansert av Satoshi Nakamoto i 2008/2009. Det er uvisst om dette er en spesifikk person eller en gruppe mennesker. Visjonen til Nakamoto var å skape en desentralisert valuta og revolusjonere måten man foretar transaksjoner, noe som man kan påstå i stor grad ble oppnådd per i dag. 

I dag finnes det over 2000 ulike typer kryptovaluta, og det er lite som tyder på at populariteten til krypto kommer til å stoppe opp med det første. 

Tvert imot, stadige nyvinninger innen nettverk og teknologi øker bruksområdet og attraksjonen betydelig. For eksempel, enkelte kryptonettverk kan brukes til å skape desentraliserte applikasjoner og nettverk. Andre kryptonettverk er rettet spesifikt mot finansielle institusjoner for å skape sikre og raske transaksjoner verden over.

Historien til kryptovaluta

Bitcoin var den aller første kryptovalutaen på markedet. Historien startet imidlertid lenge før Bitcoin, da man tidligere har forsøkt å skape desentraliserte nettverk med digital valuta. Disse forsøkene skulle i stor grad være med på utviklingen av Bitcoin. 

For eksempel, David Chaum begynte å eksperimentere med tokens for over 20 år siden med prosjektene Blinded Cash og DigiCash. Han gikk konkurs i 1998, men teknologien hjalp med å bane vei for kryptovaluta.

Satoshi Nakamoto skal også ha referert til prosjektet B-Money da Bitcoin først ble lansert. B-Money var et prosjekt fra Wei Dai. Utvikleren oppfant et system for å overføre elektroniske penger og kan minne om dagens smartkontrakter. Det fantes også andre prosjekter som inspirerte Bitcoin, men ingen av dem tok helt av, og de ble senere avviklet.

Hvordan fungerer kryptovaluta?

Kryptovaluta hadde ikke fungert uten systemet/teknologien som kalles for Blockchain / blokkjede som ble utviklet for kryptovalutaen Bitcoin. Det finnes i dag kryptonettverk som utvikler alternativer teknologier, men for enkelhetens skyld forholder vi oss til blokkjede her i denne artikkelen.

Kort forklart, er Blockchain er kjede med “digitale byggeklosser”. Disse byggeklossene inneholder elektronisk informasjon som henger fast i hverandre som en kjede. Blokkjeden brukes til å skape og bruke kryptovaluta.

Kryptovalutablokker inneholder all nødvendig informasjon om hvem som sendte pengene, hvor mye som ble sendt og når pengene ble sendt. De inneholder to nøkler. Den ene tilhører den første blokken og den andre tilhører den nye blokken. Såkalte noder inne i nettverket bekrefter at den nye noden kan legges til.

Nodene er faktisk en virkelig person som sitter på en datamaskin. Jo flere noder, desto tryggere blir nettverket. Det er umulig for blokkjeden å fungere som den gjør uten mange noder. Nettverket av brukere sørger for at systemet virkelig er desentralisert.

Informasjon om den nye blokken distribueres til alle på nettverket og lagres i en felles transaksjonshovedbok. I motsetning til sentraliserte institusjoner som selv sitter på informasjon om transaksjoner, så er transaksjoner på kryptonettverk offentlige.

Man unngår dermed risikoen med tradisjonelle betalingsmetoder, hvor enkeltpersoner kan angripe transaksjonshovedbøkene, dette gjør det vanskeligere å oppdage fusk. Styrken ved et kryptonettverk er at samtlige noder har tilgang til den offentlige, felles informasjonen. Hver transaksjon inneholder dessuten disse nøklene som på mange måter kan anses for å være en signatur. Man oppdager derfor raskt om noen prøver å forfalske transaksjoner.

Det er også praktisk talt umulig å hacke nettverket for å få tak i transaksjonshovedboken. Man må nemlig angripe samtlige noder for å få tilgang til den. 

Hvor mange kryptovalutaer finnes det?

Markedet eksploderte etter at Bitcoin ble så populært. I dag finnes det tusenvis av ulike kryptovaluta, men langt fra alle er like seriøse. Det er viktig å undersøke nøye hva du investerer i før du går til anskaffelse av kryptovaluta. All kryptovaluta som ikke er Bitcoin blir kalt for altcoins, det vil si alternative mynter.

Prisen på mange altcoins er mye rimeligere enn Bitcoin, særlig nye altcoins. Mange tradere synes at det er spennende å spekulere i prisveksten på ny kryptovaluta. Dersom man er heldig, så kan man kjøpe mens mynten er billig og selge til en høy pris når veksten tar seg opp. Man kan tjene mye penger hvis mynten blir populær, men det er selvsagt også risikabelt.

Flere av de nye kryptonettverkene ble skapt for å videreutvikle og utvide bruksområdet til Bitcoin. Enkelte utviklere oppdaget nemlig svakheter med Bitcoin-nettverket. For eksempel, blokkjeden til Bitcoin krever at samtlige noder godkjenner transaksjoner, noe som krever enormt med ressurser. Bitcoin har også begrensede muligheter for smartkontrakter.

Mange altcoins er derfor svært innovative. For eksempel, Ethereum åpnet opp for smartkontrakter. Smartkontrakter gjør det mulig å automatisere transaksjoner, uten å bruke mellomledd. Det finnes også underkategorier av altcoins. Stablecoins er et godt eksempel på dette. Stablecoins er en type kryptovaluta som ikke har de enorme svingningene som Bitcoin og andre altcoins. Denne typen kryptovaluta er som regel ikke desentralisert. 

Det er hovedsakelig bedrifter som benytter stablecoins, og de ønsker å sikre verdien på kryptomyntene ved å bruke annen valuta og verdier. Hvis du ønsker en desentralisert stablecoin, bør du se etter DAI. Verdien på DAI vil alltid tilsvare 1 USD, ettersom verdien reguleres av smartkontrakter.

La oss ta en nærmere titt på noen av de største nettverkene og myntene på markedet i dag, slik at du kan skaffe deg en god oversikt over alternativene dine.

Bitcoin: den første kryptovalutaen på markedet

Mange tenker nok først på Bitcoin når det er snakk om kryptovaluta. De er ikke så rart, ettersom denne mynten banet vei for digital valuta. Bitcoin er fortsatt den enkelte kryptovalutaen som dominerer markedet, selv om det er altcoins som utgjør størstedelen av kryptomarkedet. 

Mange investorer spekulerer i den populære kryptovalutaen på grunn av det begrensede antallet. Det kan kun eksistere 21 millioner Bitcoins totalt. 

Bitcoin er også svært populær blant daytradere, takket være ekstrem volatilitet. Prisen svinger skarpt, gjerne flere ganger om dagen. Det gjør at man kan kjøpe mens den er lav og selge igjen så snart den går litt opp. Det er snakk om små summer og krever mye tid, men de små summene kan samle seg opp til store beløp.

Bitcoin er mindre attraktivt for P2P-transaksjoner, det vil si peer-to-peer. I dette tilfellet sender man Bitcoin direkte fra én bruker til en annen bruker. Årsaken til det er at gebyrene er vanskelige å regne ut, samt dem ekstremt varierende prisen som kan endre seg fra time til time.

Ethereum: hakk-i-hæl på Bitcoin

Ethereum følger tett på Bitcoin når det gjelder popularitet. Det er likevel noen store forskjeller mellom disse to. Ethereum er mer enn “bare” en kryptovaluta: Det er et system som gjør det mulig for utviklere å skape desentraliserte applikasjoner og sette opp smartkontrakter. Ikke minst, så kan man skape desentraliserte nettverk, enten det er snakk om finansielle eller sosiale nettverk.

Ethereum hadde en enorm vekst med over 1600 % økning når systemet og kryptovalutaen først kom på markedet. Investorer ble raskt nysgjerrig på dette systemet som løste enkelte utfordringer ved Bitcoin. Ethereum er for eksempel skalerbart og krever mindre ressurser, samtidig som teknologier åpner opp bruksområdet betydelig. 

Dogecoin: fra spøk til alvor

Historien bak Dogecoin er ganske fascinerende. Kryptovalutaen ble opprinnelig startet som en spøk, men den er i dag veldig populær. For eksempel, Elon Musk gikk ut offentlig og sa at man kunne kjøpe Tesa med mynten. Han kalte seg også for “The DogeFather” på sosiale medier, noe som virkelig fikk fart på markedet.

Det finnes ingen begrensninger for hvor mange Dogecoins som kan utvinnes, i motsetning til Bitcoin. Mynten er dessuten mye rimeligere. Akkurat som andre kryptovalutaer, har Dogecoin ekstrem volatilitet og høy risiko. Du bør derfor studere markedsbevegelsene grundig for å sikre at du kjøper krypto på et gunstig tidspunkt.

Ripple: kryptovaluta for finansinstitusjoner

Alle kan kjøpe selve kryptovalutaen Ripple som investeringsobjekt. Det viktige å merke seg er at selve systemet bak Ripple er et desentralisert betalingsnettverk for finansinstitusjoner. Store organisasjoner som f.eks. Santander og Bank of America har allerede tatt systemet i bruk.

Kryptovalutaen Ripple (XRP) brukes for å sende transaksjoner på dette nettverket. Ripple er dermed en megler mellom forskjellig valuta, samtidig som den dekker eventuelle overføringsgebyrer. XRP er ikke utbredt privat, men er likevel aktuell for kryptotradere og investorer.

Cardano: skalerbar kryptovaluta

Cardano er en tredjegenerasjons kryptovaluta som ble utviklet for å løse problemene med bærekraft og skalering. Cardano blir brukt til globale, finansielle transaksjoner for bedrifter, organisasjoner og privatpersoner. Mynten er ganske populær blant dem som ønsker å investere i kryptovaluta, enten for å spare eller trade.

I teorien kan systemet bli brukt av millioner av mennesker verden over til transaksjoner, smartkontrakter og for å utviklet applikasjoner. Bruksområdet er derfor mye større enn Bitcoin, noe mange anser for å være et stort pluss.

Hvorfor har kryptovaluta blitt så populært?

Vi har allerede nevnt noen av grunnene til Bitcoin og kryptovaluta generelt ble så populære blant investorer og daytradere: ingen inflasjon, desentraliserte nettverk og høy prisvekst. Den siste tiden kan vi til stadighet lese om “kryptomillionærer”, og det kan være fristende for mange å hive seg på bølgen. 

Det er imidlertid viktig å merke seg den høye risikoen tilknyttet kryptotrading. Pass på at du kun kjøper kryptovaluta fra pålitelige børser. Du bør også være oppmerksom på den ekstreme volatiliteten og aldri kjøpe mer enn du kan miste. Hvis noen garanterer deg profitt, er det alene grunn til å være skeptisk.

Det finnes også praktiske årsaker til hvorfor kryptovaluta har blitt så populært:

Finanskrisen i 2008 økte etterspørselen

Det var desentraliseringen som i utgangspunktet gjorde at kryptovaluta ble så populært. Finanskrisen i 2008 førte med seg problemer som høy inflasjon. Man oppdaget at tradisjonelle finansinstitusjoner tok for høy risiko. Mange mente at nasjonaløkonomien i mange land ble håndtert på en uforsvarlig måte. 

Alt dette bidro til ønsket om en desentralisert digital valuta. I enkelte land innførte staten forbud mot å ta uten mer enn en viss mengde penger hver dag. Krisen banet derfor på mange måter vei for kryptovaluta, da ønsket om en alternativ økonomi økte blant mange mennesker.

Mange anså Bitcoin for å være en slags forsikring mot inflasjon. Det kan aldri bli skapt mer enn en gitt mengde Bitcoin. Det betyr at denne typen kryptovaluta ikke er utsatt for inflasjon på samme måte som annen valuta, noe som mange anser som et stort pluss. Enkelte velger derfor å kjøpe Bitcoin som en slags langsiktig investering, uten inflasjonen som vanlig valuta er utsatt for.

Inflasjon oppstår fordi det stadig trykkes mer fysiske penger, samtidig som varer og tjenester koster mer for hvert år som går. Det betyr at du får mindre igjen for pengene dine. For eksempel, la oss si at du får 1 % rente for penger du har stående i banken. Samtidig så stiger alle dagligvarene du kjøper med 2 %. Du har ikke fysisk tapt pengene som står på banken, men de er mindre verdt.

Selv om ikke all kryptovaluta har en begrensning for hvor mange som kan skapes, tar det uansett tid å utvinne dem. Verdien blir styrt av etterspørsel og marked, slik at verdien dermed samsvarer med hvor mange “kryptomynter” som utvinnes.

I dag er kryptovaluta også populært blant investorer, tradere og andre som ønsker å fordele sparepengene sine på ulike typer investeringer. Det er viktig å merke seg at det er høy risiko tilknyttet kryptotrading. Mange velger imidlertid å kjøpe en liten sum som de har råd til å tape for å se om de kan tjene på sikt.

Hvordan kjøper man kryptovaluta? 

Du får en komplett guide til hvordan kjøpe kryptovaluta ved å trykke her. Guiden viser deg fremgangsmåten steg-for-steg med skjermbilder. Du får også en god oversikt over beste kryptobørs i Norge, slik at du kommer enkelt og raskt i gang. Vi anbefaler kun pålitelige kryptobørser med høy sikkerhet.

I all hovedsak, kan du kjøpe kryptovaluta ved å gjøre følgende:

1. Velg en kryptobørs som passer best for dine behov. Enkelte plattformer som eToro retter seg spesifikt mot nye tradere med gode læringsmuligheter. Andre som Binance retter seg mot tradere som ønsker et stort produktspekter. 

Det finnes også norske kryptobørser med funksjoner som er tilpasset norske brukere, for eksempel registrering med Vipps og verktøy som forenkler skattemeldingen. Firi, NBX og Kaupang Krypto er gode alternativer til deg som vil bruke en norsk kryptobørs.

2. Opprett profil og send inn aktuelle personopplysninger. Det er vanlig at du må verifisere identitet og adresse for å oppheve eventuelle innskuddsbegrensninger. Dette gjør du ved å laste opp bilde av pass, førerkort og lignende.

3. Sett inn nok penger til å kjøpe ønsket mengde kryptovaluta. Å kjøpe kryptovaluta med VISA er en trygg og rask løsning som passer for de fleste. Pengene er klare omtrent med én gang, slik at du slipper å vente noe særlig før du kjøper krypto. Andre alternativer kan inkludere nettbank, bankoverføring og PayPal, avhengig av hvilken krypto plattform du ender opp på.

3. Velg hvilken kryptovaluta du vil kjøpe. Du har fått mange gode tips i denne artikkelen, men gjør gjerne enda mer research. Du bør for eksempel sjekke prisbevegelsene den siste tiden. De fleste kryptobørser gir deg god oversikt over markedet både i dag og langt tilbake i tid. Du finner også detaljerte artikler om spesifikke mynter her på nettsiden vår.

4. Overfør kryptovalutaen til en pålitelig krypto lommebok. Vi anbefaler ikke at du har kryptovaluta stående på kryptobørsen med mindre du kjøper og selger flere ganger om dagen. Det er fordi kryptobørsen til syvende og sist har kontroll over «lommeboken» til brukeren din.

Fremtiden til kryptovaluta

Kryptovaluta har hatt en eventyrlig vekst fra 2009 og frem til i dag. Stadige nye løsninger som optimaliserer nettverkene gjør at mange krypto-fans også er optimistiske for fremtiden. Det er likevel viktig å merke seg at det finnes ingen garantier. Spekulasjoner er nettopp det – kun spekulasjoner.

Hvis du har lyst å være med på utviklingen, bør du sørge aldri for å kjøpe mer kryptovaluta enn du potensielt tåler å miste. Velg pålitelige kryptobørser å kjøpe krypto fra og les deg opp på hvilken krypto du vil investere i. Du bør uansett ha litt is i magen og følge med på den volatile ferden. 

De store svingningene betyr at du kan tjene gode penger på kort tid, men det betyr også at du kan tape mye penger. Du risikerer også å beregne feil. Selv om statistikken antyder en viss utvikling, så kan alt skje i dagens marked.

Så lenge du tar disse forbeholdene når du kjøper kryptovaluta, ligger alt til rette for en spennende opplevelse. Lykke til!

Om Mats

Mats er redaktør hos Investikon.no hvor han dekker temaer som investering, aksjer og kryptovaluta. Han har flere års erfaring med investering innen disse temaene, noe som vil si at han har mye kunnskap å dele.