Å eie rundt kr 500 000 er ofte en interessant situasjon. Du sitter med endel kapital, men heller ikke allverdens. På grunn av dette er det en del investeringsmuligheter som har åpnet seg, men samtidig endel muligheter som krever noe mer kapital.
Det er også mange forskjellige scenarioer som kan utspille seg. For det første kan du velge å bruke deler av pengene på ferie og en litt bedre livsstil i hverdagen. I seg selv er ikke dette nødvendigvis en uhørt løsning, dersom du for eksempel har andre verdier, forventer å arve mye penger i fremtiden, eller har en god lønn.
For mange vil det klart beste alternativet være å leve mer stoisk og velge en mer langsiktig løsning. Dette betyr å plassere midlene i langsiktige investeringer, og på den måten ha mye mer ressurser om en 5-10 års periode. Dette innebærer også å klare å beherske impulsene du måtte få om å spise på dyre restauranter eller dra på dyre reiser.
Oppsummering
- Skal du investere 500.000 er det viktig å gjøre dette i instrumenter som kan håndtere denne størrelsen. Her kan det være aktuelt å sette det på sparekonto, men aksjefond og høyrentekonto vil ofte gi bedre avkastning.
- Ved å investere et større beløp kan du oppnå bedre vilkår og dermed også avkastning på pengene dine. Pass derfor på at du velger alternativer som er godt rettet mot dine midler og hva du ønsker å oppnå med disse.
I denne artikkelen vil vi skrive om hvilke investeringer som er mest aktuelle i forhold til å investere 500 000, og vi vil kåre de investeringene vi mener er de beste i forhold til avkastning og tålelig risiko. Vi har valgt ut noen av de mest kjente investeringsformene, så vær klar over at det også er andre tilgjengelige muligheter.
Aksjefond
Mange eksperter vil hevde at en av de beste måtene å investere 500 000 på vil være å investere i aksjefond. Grunnen til dette er at aksjefond er en av de beste investeringene i forhold til sannsynlig avkastning i forhold til risiko.
Så hva er et aksjefond? Aksjefond er en måte å utnytte veksten i aksjemarkedet uten å løpe risikoen man befinner seg i ved å satse på et fåtall selskaper. Et aksjefond fungerer slik at du vil overlate midlene dine i hendene på en fondsforvalter. Forvalteren vil dermed investere disse midlene utover en stor mengde selskaper.
Hvorfor er aksjefond så gunstig?
Ved at forvalteren investerer i en rekke selskaper vil ikke utviklingen til et enkelt selskap være avgjørende for avkastningen. Halveres plutselig verdien av et selskap forvalteren har investert i, vil dette bare utgjøre en svært liten del av fondets samlede investering, og dermed ikke påvirke porteføljen nevneverdig.
Dette skiller seg fra vanlig aksjehandel, der utviklingen til et av selskapene i porteføljen kan være avgjørende for din samlede kapital.
Grunnen til at aksjefond ut fra sannsynlighetsbetraktninger vil være en god investering er fordi aksjemarkedet alltid har steget over lengre perioder. Selv om aksjemarkedet alltid vil oppleve oppturer og nedturer over korte perioder, har aksjemarkedet som oftest alltid vært i oppgang dersom man legger en 5-10 års periode til grunn.
Investerer du i et aksjefond med en 5-10 års tidshorisont, er det dermed stor sannsynlighet for at investeringen din vil øke i verdi, da fondet består av så mange selskaper.
Hvor høy avkastning du kan forvente er vanskelig å si generelt, og vil variere ut fra markedsutviklingen og hvilket fond du har valgt. Normalt vil man kunne forvente en avkastning på 8-9 %. Det er imidlertid viktig å presisere at fondsinvestering ikke er helt uten risiko, og at det som alle andre investeringer er mulig å tape penger.
Hvilke aksjefond bør man velge?
Det finnes en rekke forskjellige aksjefond. Det er mange måter å dele inn aksjefond på. Noen fond investerer for eksempel kun i norske selskaper, andre investerer globalt. Enkelte fond investerer kun i selskaper innenfor en valgt industri, mens andre fond investerer bredt i selskaper over en rekke bransjer. Slikt sett kan man dele inn fond i geografiske fond og bransjefond.
Den vanligste inndelingen er likevel indeksfond og aktive fond. I et indeksfond investerer fondsforvalteren aksjene ut fra en gitt aksjeindeks. En aksjeindeks er en samling av aksjer som er tilstrekkelig diversifisert slik at aksjene samlet representerer utviklingen til en bransje eller marked. Aksjeindeksens utvikling vil dermed speile et gitt marked eller bransje sin utvikling. For eksempel vil aksjeindeksen OSEBX speile utviklingen til Oslo Børs.
I et indeksfond vil dermed forvalteren være bundet av indeksen fondet skal følge. Forvalterens rolle vil dermed være passiv. I et aktivt fond er det imidlertid stikk motsatt. Her kan forvalteren investere midlene fritt ut fra hvilke selskaper han eller hun har mest tro på. Avkastningen til et aktivt fond vil dermed i stor grad avhenge av forvalterens evne til å velge de riktige selskapene.
Det er vanskelig å si generelt hvilken fondstype du bør velge. Det er alltid enkelte aktive fond som skiller seg ut med høyest avkastning. Imidlertid viser statistikk fra forbrukerrådet at det i snitt er indeksfondene som gir forbrukeren best avkastning. Grunnen til dette er at forvaltergebyrene til de aktive fondene er dyrere enn indeksfondenes forvaltningsgebyrer, og dermed spiser disse opp mye av avkastningen.
De fleste investeringsrådgivere vil anbefale deg å investere mesteparten av porteføljen i et globalt fond. Grunnen til dette er at de globale fondene er minst risikoeksponert. Investerer du i et norsk fond vil fondets avkastning være helt avhengig av utviklingen til det norske markedet, som i verdenssammenheng er et lite og volatilt marked. Et globalt fond tåler på den anden side at et eller flere av verdensmarkedet synker i verdi, så lenge markedene samlet stiger.
Konklusjon: Aksjefond er nok en av de aller beste investeringene i forhold til å investere 500 000 kr. Forventet avkastning i forhold til risiko er høy, og du trenger heller ingen særlig investeringskunnskap for å komme igang. Til nybegynneren kan det anbefales å investere de meste av midlene i et globalt indeksfond.
Et sikrere alternativ til aksjefond er rentefond eller kombinasjonsfond, men disse investeringsformene gir deg som oftest mindre avkastning.
Aksjer
Aksjeinvestering er en av de eldste og vanligste investeringsformene. I forhold til å investere 500 000 er denne investeringsformen relativt gunstig, da det ikke krever mye kapital å komme igang med aksjehandel. På den anden side er aksjehandel også forbundet med risiko.
En god handelsplattform
4.6/5
Nøkkeltall
Avgifter: 0kr for aksjer
Utvalg: aksjer, CFDer
eToro er en multi-asset investeringsplattform. Verdien av investeringene dine kan gå opp eller ned. Kapitalen din er utsatt for risiko.
Hva vi likte med eToro
eToro er en sosial tradingplattform med over 20 millioner brukere. Plattformen er svært brukervennlig, og du kan bruke den til å lære om nye tradingstrategier og ulike typer investeringer. Du har også mulighet til å kopiere vellykkede porteføljer ved å bruke CopyTrading-funksjonen, noe som gjør det enkelt for nybegynnere å komme i gang. Erfarne tradere kan skaffe seg en ekstrainntekt ved å dele kunnskapen sin med andre.
Fordeler
Registrert hos Finanstilsynet- Brukervennlig
- Stort nettverk med erfarne tradere
- CopyTrading-funksjon
- Tilgang via desktop, nettbrett og mobil
Ulemper
Uttaksgebyr- Valutagebyr
Burde jeg velge aksjeinvestering?
Det er både fordeler og ulemper med å investere i enkeltaksjer i forhold til å investere i aksjefond. Den største fordelen er selvfølgelig at potensiell avkastning er mye høyere. Velger du vinneraksjen vil du potensielt kunne tjene veldig mye penger, mens et fond på den anden side alltid vil bestå av vinner- og taperaksjer som jevner ut avkastningen.
Siden aksjemarkedet som nevnt alltid har vært i vekst over lengre perioder er det også sannsynlig at du velger en vinneraksje.
Den klare ulempen med aksjeinvestering er at det innebærer en relativt stor risiko. Du vil være mye mer eksponert enn i forhold til fondseksponering, og velger du taperaksjen vil du kunne tape en stor andel av pengene dine. Slikt sett vil du måtte ha en risikotoleranse dersom du skal forhold deg rolig og ta de beste investeringsbeslutningene.
Ren aksjeinvestering fordrer også at du mestrer faget. Mens du ved fondsinvestering ikke trenger mye kunnskap, må du med aksjeinvestering bruke en del tid og krefter på å forstå hvordan aksjemarkedet fungerer og hvordan du skal velge selskapene med best fremtidsutsikter.
Hvilke aksjer burde jeg velge?
Dersom du velger å investere hele eller deler av de 500 000 i aksjer burde du ikke velge de mest volatile aksjene. Dette betyr de aksjene som fluktuerer mye i verdi. Som en nybegynner vil de fleste anbefale deg å investere i sikre selskaper som kan vise til stabil vekst. Mange av disse deler også ut utbytte til aksjonærene.
Det er selvfølgelig lov å investere i enkelte mer interessante selskaper, men det er viktig at ikke en for stor del av den samlede porteføljen består av slike aksjer.
De fleste vil også anbefale deg å diversifisere porteføljen, særlig dersom du er ny. Jo flere selskaper du investerer i, jo mindre eksponert vil du være dersom et av selskapene synker i verdi. På den måten vil du få mye av den samme effekten som ved fondsinvestering.
Dette betyr nødvendigvis ikke at du skal investere i et dusin selskaper. Warren Buffet selv mener for eksempel ofte at man burde investere i et fåtall selskaper som man virkelig har tro på.
Konklusjon: Aksjeinvestering kan være morsomt og også potensielt gi høy avkastning. Du slipper også å betale forvaltningsgebyr. Allikevel innebærer aksjehandel en relativt stor risiko i forhold til fond, slik at vi i alle fall ikke anbefaler deg å investere alle de 500 000 i enkeltaksjer. En mulighet er å invester det meste av midlene i fond, og sette av 5/20 % av midlene til aksjehandel.
Bruk aksjesparekonto
Dersom du skal investere hele eller deler av de 500 000 i fond og/eller aksjer anbefaler vi deg å benytte en aksjesparekonto. Dette er en egen konto som er svært gunstig i forhold til skatt. Normalt må du nemlig skatte på gevinsten fra fond og aksjer hver gang du realiserer gevinsten.
Bruker du en aksjesparekonto kan du imidlertid kjøpe og selge fondsandeler og aksjer fritt innenfor kontoen uten å skatte av gevinsten. Det er kun når du tar midlene ut av aksjesparekontoen at du må skatte, og kun i de tilfellene du har tatt ut mer enn du satt inn på aksjesparekontoen.
De fleste banker og nettmeglere tilbyr i dag aksjesparekontoer. Det er imidlertid relativt stor forskjell på tilbud, kurtasje og brukervennlighet slik at det gjelder å velge riktig. Du kan se en oversikt over de beste aksjesparekontoene her.
Beste norske plattform for aksjer
4.3/5
Nøkkeltall
Avgifter: 1 NOK – 79 NOK
Utvalg: aksjer, fond, ETFer m.m.
Hva vi likte med Nordnet
Nordnet er en brukervennlig norsk plattform for aksjehandel som passer for både nybegynnere og erfarne tradere. Ulempen er utgifter som ikke er spesielt mye lavere enn totalbanker. Dette kan være et minus for deg som er veldig aktive. Det som gjør at Nordnet virkelig skiller seg ut er Shareville. Akkurat som ved sosiale medier, kan du lese tips fra andre og kommentere på innlegg. Du kan også kopiere strategier.
Fordeler
- Brukervennlig plattform med aksjetips fra erfarne investorer
- Samfunn med tradere
- Stort utvalg av investeringsmuligheter
- Rapportering til Skatteetaten
Ulemper
- Høye utgifter med samme prisnivå som banker
Bolig
En annen investeringsmulighet som alltid vil være aktuell vil være å investere i bolig. De fleste som har investert i bolig i Norge i løpet av de siste 50 årene vil si seg svært fornøyd med denne investeringen.
I et langtidsperspektiv er det stor sannsynlighet for at denne investeringsformen også vil lønne seg i fremtiden, særlig om du investerer i en sentrumsbolig i en storby. Som mange sier; det blir mer og mer folk, men det blir ikke mer land.
Burde du investere så lite penger i en bolig?
Å investere i bolig er likevel ikke så enkelt dersom du kun har 500 000 kr. Grunnen til dette er at prisen på de fleste boliger ligger på minimum 2/3 millioner, særlig dersom du ønsker å investere i en sentral bolig med visse minstevilkår.
Problemet i dette tilfellet er at du må låne penger, og dermed betale rente. Kjøper du en bolig til 3 000 000 kr, må du låne kr 2 500 000. Er renten på 2,5 % vil du betale rundt 60 000 kr i rente det første året. Dette tilsvarer kr 5000 i måneden. I tillegg kommer kostnader ved å eie leiligheten, som felleskostnader og slitasje. Dersom vi antar at dette ligger på 2000 kr vil du betale 7000 kr i måneden bare for å gå i 0.
Dette blir runde tall og er ikke mer enn utgangspunkter. Dersom du for eksempel kan låne 1 million i et privat lån med mindre rente, eller kjøper en bolig på rundt 2 millioner, vil tallene se annerledes ut. Husk at du også får skattefradrag på boliglånet, som man må legge til i beregningen.
Med utgangspunkt i disse tallene så anbefaler Forbrukertorget, at om du ikke klarer å betale ned store mengder av boliglånet på kort tid, så vil du være avhengig av at boligen stiger i verdi for at avkastningen skal være høy. Dette er utfra eiendomsmarkedet sannsynlig, men ikke garantert.
Dersom du måtte leid en dyr leilighet et annet sted, vil du i mange tilfeller uansett måtte betale rundt kr 7000 i leie. Sånn sett vil det være irrelevant om du betaler de 7000 i utgifter til rente, felleskostnader og slitasje.
Men kunne du bodd gratis et annet sted, eller betalt vesentlig mindre leie, vil det i mange tilfeller være mer gunstig å la pengene ligge i et fond i et år eller to mens du sparer opp mer penger, og deretter investere alle pengene i en bolig. Da må du ta opp mindre lån og må dermed betale mindre rente.
Når du burde investere i bolig
Problemet med å bare ha 500 000 å investere i en bolig er at du er helt avhengig av at boligen stiger i verdi for at det skal være en skikkelig god investering. Dersom du for eksempel har 2 millioner kan du låne 2 millioner og investere i en sentrumsleilighet med to soverom til 4 millioner.
Dersom du leier du ut en bolig der du selv bruker minst 50 prosent av boligen regnet etter utleieverdien, er leieinntektene skattefrie. Dette betyr at du kan bo i leiligheten selv og leie ut det andre rommet for si 7000 kr i måneden. I dette tilfellet vil vedkommende du leier ut til i realiteten betale ned på gjelden din, og du vil gå med høy avkastning hver måned. Øker boligen i tillegg i verdi, er dette en kjempeinvestering.
Problemet er at denne muligheten ikke er like enkel dersom du kun har 500 000 kr, da du sjelden vil ha anledning til å investere i en bolig med to eller flere soverom.
Konklusjon: Å investere de 500 000 kr i bolig kan være en god investering, men det er ikke gitt. I mange tilfeller vil du være bedre tjent med å ha pengene i fond i et par år mens du lever en sparsom livsstil. En slik livsstil trenger ikke å være kjedelig, da jakten på rabattkoder og tilbud kan spare deg mye penger om det også kombineres med at du jobber deg opp en større egenkapital. På den andre siden er det for mange en verdi i seg selv å eie boligen man selv bor i, slik at dette også må kalkuleres inn i regnestykket.
En klar fordel med å investere i bolig er at du i mange tilfeller heller ikke trenger å skatte av gevinsten, hvilket du må gjøre ved fond og aksjer.
Høyrentekonto
Å investere pengene sine i en høyrentekonto er nok den aller mest klassiske investeringsformen. Problemet er at avkastningen i stor grad vil være avhengig av renten. Er renten høy kan investeringsformen være relativt gunstig, da den innebærer svært liten eller nærmest ingen risiko.
Problemet i dag er at renten er lav. Dette medfører at å investere pengene på en høyrentekonto ikke er en særlig god investering. Dersom du også tar inn inflasjon i regnestykke, kan du i enkelte tilfeller faktisk risikere å tape penger dersom du har dem i høyrentekonto.
Selv om det i dag ikke er særlig gunstig å investere pengene i en høyrentekonto, betyr ikke det at det ikke kan forandre seg i fremtiden. Du må dermed ikke ta dette rådet som absolutt.
Konklusjon: Slik rentenivået er i dag vil vi ikke anbefale deg å investere pengene i en høyrentekonto. Avkastningen vil rett og slett være for lav i forhold til avkastningen du kan få i for eksempel et aksjefond. Dette betyr imidlertid ikke at en høyrentekonto alltid vil være en dårlig investeringform.
Crowdlending
En ny mulighet som har kommet på banen den siste tiden er såkalt crowdlending. Mange nye plattformer har nylig blitt etablert i Norge for dette formålet, og det er ventet at denne investeringsformen vil ta kraftig av i tiden framover, dersom man ser på statistikk fra Storbritannia.
Crowdlending går ut på at en bedrift låner penger fra en rekke småinvestorer for å finansiere et prosjekt, og deretter betaler tilbake pengene etter en betalingsplan med rente. Denne investeringsformen er genial, siden det er en vinn-vinn situasjon. Selskapet får pengene de trenger, mens småsparerne får god avkastning på pengene sine.
Risikoen ved denne investeringsformen er selvfølgelig at du risikerer at selskapet ikke klarer å følge nedbetalingsplanen. Den største risikoen er selvfølgelig at selskapet går konkurs og at du mister alle pengene dine.
Slik sett kan crowlending være særlig risikabelt da du kan risikere å miste alt. Ved fondsinvestering eller eiendomsinvestering kan du risikere å tape penger, men du vil sjelden tape så høy prosent av investeringen. Ved crowdlending er risikoelementet større.
Tall fra Storbritannia viser imidlertid at det er svært sjelden selskapene ikke klarer å følge betalingsplanen, slik at risikoen er liten. I tillegg vil også risikoen være tallfestet, slik at det går ann å velge selskapene med minst risiko.
Konklusjon: Crowlending er absolutt en akseptabel investeringsform, da det kan gi god avkastning til relativt liten risiko. Slikt sett er ikke dette en investeringsform vi vil fraråde. Risikoen kan imidlertid normalt være større en for eksempel fondsinvestering, slik at vi i mange tilfeller heller anbefaler dette. Velger du å investere i crowlending vil vi i alle fall råde deg til å bare investere deler av de 500 000 kronene på dette.
Om Mats
Mats er redaktør hos Investikon.no hvor han dekker temaer som investering, aksjer og kryptovaluta. Han har flere års erfaring med investering innen disse temaene, noe som vil si at han har mye kunnskap å dele.
