Kjøp kryptovaluta i Norge

Merk: Kjøp av bitcoin og andre kryptovalutaer er ikke regulert i de fleste EU land (inkl. Storbritannia og Norge). På grunn av det har du ingen EU investor-beskyttelse, og risikerer også å tape egen kapital. All handel foregår på eget ansvar, og vi kommer ikke med økonomisk rådgivning. Gjør alltid egen research.

Enkel steg-for-steg guide for nybegynnere

Her får du en steg-for-steg guide til hvordan kjøpe kryptovaluta. Populariteten til kryptovaluta bare fortsetter å vokse, men det viktig å forstå hvordan handelen fungerer for å komme i gang på en trygg og sikker måte.

Populariteten til kryptovaluta har eksplodert siden Bitcoin først ble lansert i januar 2009 av Satoshi Nakamoto. Bitcoin banet det veien for en av historiens mest revolusjonerende og raskest voksende markeder. Satoshis visjon var å revolusjonere måten betalinger ble foretatt og skape en desentralisert valuta. 

Han ønsket å skape en verdi som ikke var kontrollert av en sentralbank og som ikke var preget av inflasjon ved å bruke en teknologi kalt BlockChain. Dersom det ikke er én enhet som har kontroll over en valuta og det ikke lar seg produsere mer enn et bestemt antall «penger», så vil heller ikke verdien tape seg på samme måte som vi trykker vanlige penger.

Det har siden dukket opp mange nye kryptovalutaer, og ikke minst mange nye “kryptomillionærer” verden over. I dag kan du kjøpe over 2000 ulike kryptovalutaer på forskjellige børser over hele verden, Mange mener vi er helt i startgropen for et av verdens nye store investeringsmarkeder. 

Vi vil nå forklare litt om hvordan og hvor du kan kjøpe krypto steg-for-steg, samt gi deg litt informasjon om kjente og høyt omsatte «coins». Hvert steg blir forklart i detalj med eksempel.

Hvordan kjøpe kryptovaluta steg-for-steg

Prosessen med å kjøpe krypto er veldig lik handel av andre verdier, for eksempel vanlig valuta og aksjer. Kryptobørsene er digitale plattformer, og du har stort sett tilgang via desktop, nettbrett og mobil. Mange av plattformene tilbyr egne apper for å gjøre det enklere å kjøpe krypto når man er på fargen. Du kan begynne å handle så snart registrering og innskudd er på plass.

Steg 1: Velg en kryptobørs 

Beste norske kryptobørs

4.6/5

Nøkkeltall

Avgifter: 0.5%/0.5% (Maker/Taker)

Utvalg: 6+ mynter

Gå til Firi

Handel medfører risiko for tap av kapital (annonselenke).

Hva vi likte med Firi

Firi er spesielt tilpasset det norske markedet med verktøy for å sende inn forenklet skattemelding og mulighet til å integrere plattformen med banken din. Du kan betale og registrere deg ved hjelp av Vipps og BankID. Gebyrene er høyere enn hos mange internasjonale kryptobørser, men du slipper derimot valutagebyr. Plattformen er tilgjengelig på desktop, nettbrett og mobil. Vi liker også veldig godt at det finnes en avansert versjon for viderekomne og en forenklet versjon for nybegynnere.

Fordeler

• Omfattende sikkerhet og beskyttelse
• Tilbyr egen app for iOS og Android
• Kundeservice chat tilgjengelig 09-19
• Stort utvalg selvhjelp artikler
• Enkel registrering med Vipps eller BankID
• Integrert med norske banker
• Registrert hos finanstilsynet
• Handle kryptovalutaer direkte med norske kroner

Ulemper

• Ikke 24/7 support
• Høye gebyrer på handel
• Tilbyr ikke gearing
• Ikke mulig å få VISA-kort slik som en del internasjonale aktører tilbyr
• Et noe begrenset utvalg kryptovalutaer tilgjengelig

Det første du må vurdere er hva som er beste kryptobørs for dine behov. Vi har skrevet inngående om noen av de beste kryptobørsene for Norge her. Det er umulig å si at den ene handelsplattformen er bedre enn den andre, ettersom de ulike plattformene retter seg mot forskjellige typer brukere. Det er dine personlige preferanser som avgjør hvilken kryptobørs som er best.

Vi har valgt å bruke Firi som eksempel på hvordan du kjøper kryptovaluta, uten at det nødvendigvis betyr at dette er den beste plattformen for deg. Firi er imidlertid en svært sikkert plattform som er godt regulert og lisensiert. De gjør det enkelt for nybegynnere å komme i gang, samtidig som de tilbyr en avansert versjon for viderekomne og profesjonelle.

På Firi kan du i likhet med mange aksjehandelsplattformer følge og se hva andre investorer gjør i sanntid. Det vil si at man som på en sosial plattform kan følge personer man syns gjør det bra eller som har gode kunnskaper, og rett og slett kopiere deres handel. 

Den gjennomsnittlige årlige avkastningen på de 50 mest fulgte porteføljene ligger på rundt 83 %, dette er i motsetning til hovedindeksen på Oslo børs, OSEBX, som har hatt en årlig avkastning på rundt 10 %. Denne løsningen koster absolutt ingenting for deg, og alle kan fritt navigere mellom brukere og finne ut hvem de ønsker å følge. Firi tilbyr også mye mer enn bare kopiering av handelsporteføljer.

De tilbyr et samfunn der tradere og investorer kan møtes, dele kunnskap og lære av hverandre. Du får tilgang til millioner av porteføljer og kan følge risiko-scores, statistikker og mye mer. Man kan også chatte med andre tradere, diskutere strategier og dra fordel av deres kunnskap og erfaringer.

Steg 2: Registrer brukerkonto

Vi skal som sagt bruke Firi som eksempel i denne guiden for hvordan kjøpe kryptovaluta, men prinsippene er ganske like på mange av kryptobørsene. Det første du må gjøre er å lage brukerkonto. For å registrere deg på Firi, kan du enkelt bruke Vipps. Prosessen er rask og enkel, og du trenger ikke å angi e-postadresse og passord separat, ettersom Vipps tar seg av dette. Dette gjør det enkelt og trygt å komme i gang med Firi.

Når kontoen din er opprettet og verifisert, kan du enkelt sette inn og ta ut norske kroner (NOK) via bankoverføring eller Vipps. Dette gjør det enkelt å kjøpe kryptovaluta på Firi-plattformen.

Etter at du har registrert deg med Vipps, vil Firi automatisk hente inn de nødvendige opplysningene fra Vipps-profilen din, slik som navn, adresse og personnummer. Dette betyr at du som regel ikke trenger å laste opp ytterligere dokumenter for å verifisere kontoen din, med mindre Firi ber om det i spesielle tilfeller.

Steg 3: Sett inn penger på kontoen

Firi tilbyr flere forskjellige betalingsløsninger, slik at du enkelt kan velge en trygg løsning som imøtekommer dine preferanser. Minsteinnskuddet varierer avhengig av betalingsmetoden du velger.

Du kan blant annet velge følgende betalingsmetoder for å kjøpe krypto på Firi:

• Kredittkort/bankkort
• Vipps
• Apple Pay
• Google Pay
• Bankoverføring

Du trenger ikke å velge en foretrukket valuta som USD, EUR, GBP eller AUD på Firi. Dette er fordi Firi er en norsk kryptobørs som fokuserer på norske brukere og gjør det mulig å handle kryptovaluta direkte med norske kroner (NOK). Dermed unngår du valutagebyrer knyttet til veksling mellom ulike valutaer.

Steg 4: Finn den kryptovalutaen du vil kjøpe

Når pengene dine har kommet inn på Firi-konten, så er du klar til å kjøpe kryptovaluta. Det første du må vurdere er hvilken kryptovaluta du vil velge. Du kan lese mer om forskjellige typer kryptovaluta lengre ned i artikkelen. Når du har bestemt deg, kan du bruke søkefeltet på Firi. Herfra kan du velge ulike kryptovaluta.

Steg 5: Kjøp kryptovaluta

Nå skal du få opp mulighet til å velge hvilken kryptovaluta du vil kjøpe, samt mengde når du trykker deg videre inn på den aktuelle kryptoen. Deretter er det bare å klikke på kjøp, og du eier nå kryptovaluta på Firi. Denne prosedyren vil som sagt være ganske lik på tvers av kryptobørser. 

Steg 6: Oppbevar kryptoen trygt

Nå som du er den stolte eier av kryptovaluta er neste spørsmål: Hvordan oppbevare krypto trygt? Vi anbefaler å ikke ha kryptoen på en børs, men heller oppbevare den i en kryptolommebok. De kalles også for wallet. Du kan nå ta i bruk en kryptolommebok som er kompatibel med Firi, slik at du slipper å overføre kryptoen du akkurat kjøpte.

Du kan laste ned en passende kryptolommebok gjennom Google Play eller App Store. Deretter må du koble den til Firi-kontoen din. Det finnes flere trygge kryptolommebøkene på markedet for øyeblikket, og det er viktig å velge en som passer dine behov og som er anerkjent for sikkerhet.

Husk at det er viktig å holde kontroll over dine egne private nøkler og sikkerhetskopiere lommeboken for å beskytte kryptovalutaen din mot eventuelle tap eller tyveri.

Kjøp kryptovaluta på flere forskjellige måter

Det finnes også andre metoder for å kjøpe og selge kryptovaluta for de mer viderekomne, for eksempel CDF-trading hvor du spekulerer i prisbevegelser. Du eier imidlertid ikke kryptovalutaen i dette tilfellet, og denne formen for trading er tilknyttet høy risiko. Dersom du ønsker å kjøpe og selge direkte med andre brukere, må du velge et P2P-nettverk. 

Beste norske kryptobørs

4.6/5

Nøkkeltall

Avgifter: 0.5%/0.5% (Maker/Taker)

Utvalg: 6+ mynter

Gå til Firi

Handel medfører risiko for tap av kapital (annonselenke).

Det tryggeste for de fleste er imidlertid å bruke en kryptobørs til å kjøpe krypto som beskrevet i denne guiden. Dette er det tryggeste alternativet for folk flest som ønsker å komme i gang med kryptovaluta.

Hvilke kryptovaluta burde jeg vurdere å kjøpe?

Du er kanskje kjent med kryptovaluta fra før, eller kanskje du har hørt om Bitcoin i medier og fra andre? I dag finnes det mange ulike typer kryptovaluta, og markedet er i sterk vekst. Markedet er tidvis preget av ekstrem volatilitet, og nyvinninger innen teknologi skjer på omtrent daglig basis. Her tar vi en nærmere titt på hva du bør vite før du velger og kjøper krypto. Men husk: vi kommer ikke med investeringsråd. Alle kjøp du gjør er på eget ansvar.

Bitcoin (BTC)

Bitcoin er som sagt den første kryptovalutaen noen gang. Det var en ukjent person eller en gruppe mennesker som kalte seg Satoshi Nakamoto som står bak Bitcoin. De publiserte en artikkel kalt «Bitcoin: A Peer-to-Peer Electronic Cash System» i 2009. 

Formålet med Bitcoin var at personer skulle kunne sende penger direkte til hverandre. I dag kalles det «peer-to-peer» (P2P), og muliggjør transaksjoner uten å måtte gå gjennom et kontrollert banksystem. 

Begrenset antall Bitcoins

Det kan kun eksistere 21 millioner Bitcoins, uten at det produseres mer enn dette. Målet er å unngå inflasjon, noe som stadig skjer med trykte penger. Inflasjon betyr kort fortalt at en spesifikk valuta taper seg i verdi fordi det hele tiden blir produsert mer penger som kommer i omløp. 

Inflasjon har blitt så omfattende at man gjerne taper på å ha pengene sine spart i banken. Produkter og tjenester stiger hvert år, gjerne over 2 %. Dersom banken kun gir deg 1 % i renter, har du dermed “tapt” pengene fordi du får mindre verdi igjen for dem. Kjøpekraften blir dermed mindre hvert år.

Hva betyr mining?

Du har nok hørt om “mining”, dersom du også har hørt om Bitcoin. Mining er prosessen som har skapt Bitcoins. Det er avanserte matematiske formler som ligger bak. Hver eneste transaksjon som utføres på Bitcoin sin «Blockchain» registreres og lagres på et offentlig register. Dette er for å redusere risikoen for forfalskning av transaksjoner og data. 

Denne prosessen krever altså at noen bruker datakraft for å gjennomføre og lagre transaksjoner, i tillegg til å utvinne de resterende Bitcoins som enda ikke er på markedet. Disse tar betalt i form av en fraksjon av transaksjonene som insentiv for å holde dette gående.

Staten kan ikke kontrollere Bitcoins

Resultatet av dette er en valuta/verdi som ikke er kontrollert av et statlig organ. Staten har ikke makt til å stanse transaksjoner eller fryse midler. For eksempel, den greske regjeringen frøs alle banker og bankkontoer i 2015. De innførte en grense hvor man kun fikk ta ut 67 dollar hver dag fra egne kontoer.

Akkurat dette er nok ikke noe nordmenn flest går og tenker på, men det er en av grunnene til at det ble så populært å kjøpe krypto i mange land preget av ustabilitet. Visjonen bak Bitcoins har likevel endret litt retning. Konsensus er ikke lenger at Bitcoin er en fremtidens valuta, men heller en form for uavhengig verdi – nesten som digitalt gull (gull har historisk sett vært den tryggeste og jevneste investeringen man kan gjøre).

Det faktum at det kun kan finnes et begrenset antall Bitcoins, kombinert med spekulering, har ført til en prisvekst ut av en annen verden de siste årene. Det ser heller ikke ut til å avta med det første. Det er derfor mange mener at Bitcoin har kommet for å bli. De tror også at Bitcoins vil være fremtidens investorer sin såkalte «safe-haven», altså digitalt gull uten påvirkning av inflasjon eller statlige reguleringer.

Ethereum (ETH)

Hvis du ønsker å kjøpe kryptovaluta, så har du kanskje hørt om Ethereum allerede. Ethereum er mest kjent i kryptovalutaens verden, bortsett fra Bitcoin. Den har også nest høyest totalverdi av samtlige krypto. Ethereum har i årevis fulgt tett oppunder Bitcoin med en noenlunde lik prisutvikling. I løpet av tidlig 2021 spiste Ethereum seg likevel kraftig innpå og nærmet seg halve verdien. 

Beste norske kryptobørs

4.6/5

Nøkkeltall

Avgifter: 0.5%/0.5% (Maker/Taker)

Utvalg: 6+ mynter

Gå til Firi

Handel medfører risiko for tap av kapital (annonselenke).

Ethereum bygger på Blockchain-teknologi på samme måte som Bitcoin, men har hatt et helt annet utviklerteam. De har også en litt annen visjon. Kryptovalutaen ble lansert i 2015 av Vitalik Buterin. Valutaen ble finansiert gjennom såkalt «crowdfunding» fra 2013 til 2015, altså gjennom vanlige mennesker på nett. 

Ethereum har med sin Ethereum Virtual Machine åpnet opp for mye større og mer omfattende bruksområder. Ethereum representerer mer enn å bare kjøpe kryptovaluta. For eksempel, det er mulig å bygge og utvikle ulike typer kryptovalutaer på Ethereum sitt nettverk. Man kan også skape noe som heter NFTer, og man kan opprette smartkontrakter. 

På grunn av dette har det utviklet seg helt nye økosystemer. Bransjen generelt har ekspandert voldsomt og mulighetene øker omtrent daglig. Takket være de såkalte smartkontraktene, kan utviklere stadig bygge helt nye coins med nye og spennende bruksområder på Etherum sitt globale nettverk. 

Smartkontraktene åpner også opp for flere muligheter innen finansiell og samfunnsmessig utvikling. De kan for eksempel benyttes til alt fra huslån, nedbetalinger, banktjenester, superraske og automatiserte ut- og innbetalinger og veldig mye mer. Dette er svært spennende for deg som ønsker å kjøpe krypto.

Helt enkelt forklart, så programmeres det inn et sett med regler og instruksjoner. Det vil si en slags digital kontrakt. Når kriteriene i kontrakten blir oppfylt, vil en spesifikk funksjon bli iverksatt. Eksempler på dette er at man kan sende betalinger automatisk, så lenge de forhåndsinnstilte kriteriene for dette blir utfylt.

Dapps

En annen viktig funksjon ved Ethereum er Dapps (Decentralized Apps/Desentraliserte apper), hvor man kan kutte ut mellommannen i visse omstendigheter. Med andre ord, man kan utvikle desentraliserte apper og plattformer som ikke blir kontrollert av en enhet. Dermed kan innebygde betalingsløsninger være helt uovervåket, man er fritatt for absolutt alle former sensur. 

Det er mulig sette opp krypterte og sikre nettverk, uten tilgang for uvedkommende. Systemene har heller ingen nedetid. Sist, men ikke minst: ingen eier systemer som Dapps. Dette er et viktig prinsipp i kryptoverdenen: Hvis ingen eier systemene, kan heller ingen stoppe eller endre noe.

I dag blir det mer og mer vanlig at populære apper og nettjenester samler inn informasjon om deg og dine digitale brukervaner. Informasjonen selges videre, for eksempel til annonsører for å vise deg målrettet reklame. Stadig flere engasjerer seg mer i personvern på nett. Desentraliserte apper kommer trolig til å bli svært viktige i årene som kommer.

NFT

NFT står for Non-Fungible Tokens (betyr noe som fritt kan handles/byttes). NFTer har skapt et helt nytt marked i kryptoverden. Du kan opprette, kjøpe og selge NFT på Ethereum-systemet. Det er ikke helt det samme som å selge eller kjøpe krypto, og foreløpig har man brukt denne teknologien til å handle kunst og samleobjekter. 

NFT er på mange måter en slags digital verdi som representerer kunstverk og samleobjekter. Det mest kjente eksempelet av å bruke NFT for kunst er salget av det digitale kunstverket «The First 5000 days». Det ble laget av den kjente kunstneren Beeple og solgte for 69,3 millioner USD.

IOTA(MIOTA)

IOTA er en kryptovaluta som kan være kjent for noen nordmenn. En nordmann var faktisk en av grunnleggerne. IOTA er et litt annerledes system enn de fleste andre. Det vedlikeholdes i dag av en Berlin-basert organisasjon, støttet og betalt for av IOTA-samfunnet selv. 

Den aller største forskjellen mellom IOTA og mange andre kryptovalutaer er systemet det er bygget på. De aller fleste er som sagt basert på Blockchain-teknologien som stammer fra Satoshi Nakamoto i 2009. IOTA har imidlertid skapt et helt nytt system som kalles DAG (Direct Acyclic Graph) og benytter seg av noe som kalles for «Tangle». 

Grunnleggerne er Dr. Serguei Popov, Sergey Ivancheglo, Dominik Schiener og nordmannen David Sønstebø. De så store huller i Blockchain-teknologien i kjølvannet av Bitcoin og fremgangen av kryptomarkedet. Derfor bestemte de seg for å utvikle et system som kan fungere på lang sikt. De anså det som et problem at Blockchain ikke er skalerbart. I tillegg er det en utfordring at det tekniske nivået ikke er i stand til å håndtere mange transaksjoner på én gang.

De valgte å rette seg mot et av fremtidens markeder, nemlig IoT (Internet of Things). IoT er rett og slett samarbeid og kommunikasjon mellom milliarder av digitale enheter: mikrobetalinger for bruk i delingsøkonomi, tilkobling til alt av sensorer i biler, målinger av landbruk og mye mer. 

IOTA har samarbeidet tett med store aktører som Bosch, Jaguar-LandRover og DELL på grunn av sin banebrytende og avanserte teknologi. Målet er å danne et grunnlag for fremtidens økonomiske system.

Det største skillepunktet er likevel at IOTA ikke krever noen som helst betaling for transaksjoner, noe samtlige andre kryptovalutaer gjør. Det er heller ikke noe behov for den tidligere nevnte «miningen», altså utvinning av mynter. Det er fordi alle myntene ble frigitt med én gang. 

Teknologien kontrer også en av de mest kritiserte aspektene ved Bitcoin og BlockChain-teknologien, nemlig strømforbruket. I dag krever utvinning av Bitcoin alene 0.6 % av verdens totale strømforbruk. Det forbrukes mer strøm enn hele Norge bruker til sammen. DAG-teknologien medfører ikke mer strømbruk enn det koster å sende en e-post, og teknologien er derfor gratis og miljøvennlig.

Beste norske kryptobørs

4.6/5

Nøkkeltall

Avgifter: 0.5%/0.5% (Maker/Taker)

Utvalg: 6+ mynter

Gå til Firi

Handel medfører risiko for tap av kapital (annonselenke).

IOTA lanserte versjon 2.0 av sitt nettverk i 2021. Nettverket åpnet et helt nytt økosystem der man kan lage smartkontrakter og lage NFTer, samt en helt ny markedsplass for systemet. Det vil også være mulig å «wrappe» tradisjonelle kryptovalutaer som Bitcoin på IOTA sitt system, og på denne måten sende Bitcoin avgiftsfritt og miljøvennlig i mye høyere volum.

Dogecoin (DOGE)

Dogecoin er utvilsomt den valutaen som ble mest omtalt i 2021, og du har nok hørt om den om du har ønsket å kjøpe kryptovaluta den siste tiden. Den har hatt en absurd vekst på kort tid og ble raskt en av de aller mest verdifulle. Dogecoin ble introdusert i 2013 av Billy Markus og Jackson Palmer, og kryptovalutaen var i utgangspunktet ment som en «meme». Den var med andre ord en spøk. 

De brukte hodet til en Shiba Inu og stavet navnet feil intensjonelt. Det var nok få som kunne spå at en slik mynt skulle ta seg hele veien til toppen og bli omtalt av kjente milliardærer som Elon Musk og Mark Cuban. Dogecoin er basert på en tidligere kjent mynt kalt Litecoin (LTC) som sammen med Bitcoin og Ethereum var tidlig ute med Blockchain-teknologi.

Den enorme veksten var i mai 2021 på hele svimlende 20.000% ila ett år. Bakgrunnen har nok vært det humoristiske, kombinert med en tilsynelatende veldig lav pris for å kjøpe kryptoen. Det er svært mange som bare ser på verdien av hver mynt, mens det reelt sett er den totale markedsverdien av en valuta som gjelder. 

Et annet viktig aspekt med Dogecoin er at skaperne la inn inflasjon i kildekoden. Det vil derfor være en økning på 4 % hvert år for nye Dogecoins på markedet. Dogecoin har et av de absolutt mest aktive samfunnene og er preget av ekstrem spekulering. Grunnleggerne har imidlertid gått vekk fra prosjektet og det vil ikke skje noe utvikling eller vedlikehold i fremtiden.

Kort oppsummert: Hvordan kjøpe krypto steg-for-steg

Nå har vi gått gjennom en stor mengde med informasjon. Vi ønsker derfor å gi deg en kort oppsummering av hvordan kjøpe kryptovaluta, steg-for-steg:

1. Velg beste kryptobørs for deg
2. Registrer ny brukerkonto. Du må blant annet oppgi navn og e-postadresse for å bruke regulerte og lisensierte kryptobørser, samt annen personlig informasjon for å sikre uttak av penger og verdier.
3. Sett inn penger på kontoen din ved å bruke den betalingsmetoden som du foretrekker. Forskjellige kryptobørser bruker ulike metoder, men det er viktig å velge en krypto plattform som kun bruker sikre metoder.
4. Finn kryptovalutaen som du vil kjøpe.
5. Kjøp kryptovaluta som f.eks. Bitcoin eller Ethereum ved å bruke pengene du overførte.
6. Overfør kryptovaluta til en kryptolommebok for sikker oppbevaring.

Da er det bare å ønske deg lykke til med handelen og velkommen inn i kryptoverdenen.

Om Mats

Mats er redaktør hos Investikon.no hvor han dekker temaer som investering, aksjer og kryptovaluta. Han har flere års erfaring med investering innen disse temaene, noe som vil si at han har mye kunnskap å dele.