Hvordan kjøpe kryptovaluta?

Da Satoshi Nakamoto i januar 2009 lanserte Bitcoin banet det veien for en av historiens mest revolusjonerende og raskest voksende markeder. Satoshis visjon var å revolusjonere måten betalinger ble foretatt og skape en desentralisert valuta. Det store hovedpoenget var at det ved hjelp av teknologi kalt BlockChain, kunne skapes en verdi som ikke var kontrollert av en sentralbank og som ikke var preget av inflasjon.

Når det ikke er én enhet som har kontroll over en valuta, og det ikke lar seg produsere mer enn et bestemt antall «penger» vil den heller ikke over tid tape seg i verdi på den måten amerikanske dollar eller norske kroner gjør når det trykkes mer penger.

Siden den gang har markedet eksplodert og det har utviklet seg nye valuter med helt nye formål, og det har i tillegg ført til veldig mange nye «krypto-millionærer» verden over. Man kan i dag handle mer enn 2000 ulike kryptovalutaer på ulike børser over hele verden, og mange mener vi er helt i startgropen for et av verdens nye store investeringsmarkeder. I denne artikkelen vil vi forklare litt om hvordan og hvor man handler, og litt om et utvalg kjente og høyt omsatte «coins»

Hvor kan du kjøpe kryptovaluta?

Vi anbefaler særlig plattformene MiraiEx og eToro for å handle virtuell valuta. Selve prosessen er veldig lik handel av andre verdier som vanlig valuta og aksjer, og man benytter gjerne en digital plattform enten på pc eller som app på mobilen. Det kreves registrering på alle slike plattformer for å bekrefte at du er den du er, og at det skal være lovlig. Da registrering og betalingsprosesser er i orden kan man med en gang begynne å handle.

MiraiEx

MiraiEx er en norsk markedsplass hvor man kan kjøpe og selge kryptovaluta, og de er registrert hos Finanstilsynet som tjenestetilbyder for veksling og oppbevaring av virtuell valuta. På denne plattformen har du et utvalg av de mest kjente og omsatte valutaene, på en enkel og trygg måte; Bitcoin(BTC), Ethereum(ETH), Ripple(XRP), Litecoin(LTC) og DAI(DAI). MiraiEx har gjort registreringsprosessen så enkel som mulig for deg og man bruker bare Vipps. Etter registrering med Vipps kan du verifisere deg med BankID og deretter raskt og enkelt overføre penger til plattformen så du kan begynne å handle.

MiraiEx har som mål å levere den enkleste og tryggeste løsningen for nordmenn som ønsker å investere i en av verdens kanskje mest lukrative markeder. Med bruk av Open Banking trenger du ikke engang gå inn i nettbanken for innskudd, du simpelthen velger banken du skal betale fra og gir deretter tilgang til konto med BankID. I dag har plattformen tusenvis av fornøyde norske kunder, med økende etterspørsel, og de streber hele tiden etter å tilby nye og bedre løsninger. Det koster ingenting å være kunde og prisene for handel er svært gunstige.

eToro

eToro er verdens ledende sosiale handelsplattform. Her kan man handle i alle de kjente markedene som aksjer, ETF’er og kryptovaluta. Plattformen fokuserer på å gi alt fra nybegynnere til erfarne tradere en omfattende handelsopplevelse i en veldig brukervennlig løsning. De tilbyr i underkant av 100 valutaer for kjøp og salg, alt fra de største til mindre kjente med stort potensiale. For å registrere seg hos eToro trykker du bare på knappen som heter «Join now», derfra blir du sendt til et elektronisk skjema hvor du fyller ut dine persondetaljer, eller man kan velge å registrere seg via Facebook og Gmail. Det kreves også kopi av førerkort eller pass for å bekrefte at du er den du er, før man kan overføre penger via PayPal, bankoverføring, bankkort eller Klarna med flere.

På eToro kan du i likhet med mange aksjehandelsplattformer følge og se hva andre investorer gjør i sanntid. Det vil si at man som på en sosial plattform kan følge personer man syns gjør det bra eller som har gode kunnskaper, og rett og slett kopiere deres handler. Den gjennomsnittlige årlige avkastningen på de 50 mest fulgte porteføljene ligger på rundt 83%, dette er i motsetning til hovedindeksen på Oslo børs, OSEBX, som har hatt en årlig avkastning på rundt 10%. Denne løsningen koster absolutt ingenting for deg, og alle kan fritt navigere mellom brukere og finne ut hvem de ønsker å følge. eToro tilbyr også mye mer enn bare kopiering av handelsporteføljer.

De tilbyr et samfunn der tradere og investorer kan møtes, dele kunnskap og lære av hverandre. Du får tilgang til millioner av porteføljer og kan følge risiko-scores, statistikker og mye mer. Man kan også chatte med andre tradere, diskutere strategier og dra fordel av deres kunnskap og erfaringer.

Hva er kryptovaluta?

Du er kanskje kjent med kryptovaluta fra før, eller kanskje du har hørt om Bitcoin i medier og fra andre. Uansett hva ditt kunnskapsnivå er kan du lese videre for å få en enkel og kjapp innføring av hva ulike kryptovalutaer er, hva de sikter på å gjøre og hvilken potensiell innvirkning det kan få for vår fremtid. Dette er et marked i vanvittig vekst, og det er et marked preget av tidvis ekstrem volatilitet og nyvinninger innen teknologi på en daglig basis.

Bitcoin (BTC)

Som nevnt først i artikkelen var Bitcoin den første kryptovalutaen noen gang. Det var en ukjent person eller en gruppe mennesker som kalte seg Satoshi Nakamoto, og som i 2009 publiserte en artikkel kalt «Bitcoin: A Peer-to-Peer Electronic Cash System». Formålet med Bitcoin var at personer skulle kunne sende penger direkte til hverandre, det som kalles «peer-to-peer» (Likemann-til-likemann), uten å måtte gå igjennom et kontrollert banksystem. Et annet hovedelement er også at det kun kan eksistere 21 millioner Bitcoins noen gang, og at det i motsetning til statlig utstedte penger aldri kan produseres mer enn dette. Baktanken her er inflasjon, som betyr at en valuta taper seg i verdi fordi det hele tiden blir produsert mer penger som kommer i omløp. Inflasjon har blitt så omfattende at man gjerne taper på å ha pengene sine spart i banken, fordi inflasjonsrenten er høyere enn renten banken gir deg for å forvalte pengene dine. Så selv om du vil ha den samme pengesummen stående, vil kjøpekraften for hvert år bli mindre og du vil få mindre for pengene.

Om du er kjent med Bitcoin er du nok også kjent med uttrykket «mining». Det er denne prosessen som har skapt Bitcoins, selv om mange tror at de er skapt ut av lufta og ikke egentlig eksisterer. Dette er ikke riktig da det er avanserte matematiske formler som ligger bak. Hver eneste transaksjon som utføres på Bitcoin sin «Blockchain» registreres og lagres på et offentlig register. Dette er for å redusere risikoen for forfalskning av transaksjoner og data. Denne prosessen krever altså at noen bruker datakraft for å gjennomføre og lagre transaksjoner, i tillegg til å utvinne de resterende Bitcoins som enda ikke er på markedet. Disse tar betalt i form av en fraksjon av transaksjonen som insentiv for å holde dette gående.

Summen av dette er skapelsen av en valuta/verdi som ikke er kontrollert av et statlig organ, hvor staten uansett tilfelle ikke ville kunne ha makten til å stanse transaksjoner eller fryse noens midler. Et eksempel på dette var da den Greske regjeringen i 2015 frøs alle banker og bankkontoer og satte en grense hvor innbyggerne kun fikk lov til å ta ut 67 dollar daglig, fra sine egne kontoer. Dette er nok ikke noe de fleste nordmenn tenker på, men dette har vært blant grunnene til at kryptovaluta har blitt populært i mange land preget av mer ustabilitet enn her hjemme i Norge. Visjonen har allikevel endret litt retning med årene og konsensus er ikke lenger at Bitcoin er en fremtidens valuta, men heller en form for uavhengig verdi nesten som et digitalt gull (Gull har historisk sett vært den tryggeste og jevneste investeringen man kan gjøre).

Disse formene for spekulering, i kombinasjon med et maksimum antall Bitcoins har ført til en prisvekst ut av en annen verden de siste årene og det ser ikke ut til å ta noen ende med det første. Det er derfor mange mener at Bitcoin har kommet for å bli, og vil være fremtidens investorer sin såkalte «safe-haven», altså et digitalt gull uten påvirkning av inflasjon eller statlige reguleringer.

Ethereum (ETH)

Sett bort i fra Bitcoin er det Ethereum som er mest kjent i kryptovalutaens verden og den har også nest høyest totalverdi av samtlige krypto. Ethereum har i årevis fulgt tett oppunder Bitcoin og hatt en noenlunde lik prisutvikling, men har i løpet av tidlig 2021 spist kraftig innpå og nærmer seg halve verdien. Ethereum bygger også på Blockchain teknologi på samme måte som Bitcoin, men har hatt et helt annet utviklerteam og har en litt annen visjon utover det. 

Ethereum ble lansert i 2015 av utvikleren Vitalik Buterin. Valutaen ble finansiert gjennom såkalt «crowdfunding» fra 2013 til 2015, altså gjennom vanlige mennesker på nett. Ethereum har med sin Ethereum Virtual Machine åpnet opp for en rekke mye større og omfattende bruksområder. Det har blitt mulig å bygge andre kryptovalutaer på Ethereum sitt nettverk, man kan skape noe som heter NFT’er og man kan opprette smartkontrakter. På grunn av dette har det utviklet seg helt nye økosystemer, bransjen generelt har ekspandert voldsomt og mulighetene øker omtrent daglig.

Det er med hjelp av de såkalte smartkontraktene at utviklere stadig bygger og utvikler helt nye coins med nye og spennende bruksområder på Etherum sitt globale nettverk. Det er de samme type smartkontraktene som gir rom for et utall muligheter i finansiell og samfunnsmessig utvikling, da disse kan benyttes til alt fra huslån, nedbetalinger, bank, superraske og automatiserte ut- og innbetalinger samt veldig mye mer. Enkelt forklart programmeres det inn et sett regler og instruksjoner, i noe som enklest er kalt en digital kontrakt. Når kriteriene i denne kontrakten utfylles vil funksjonen, f.eks. å sende en betaling, forekomme automatisk. 

Et annet sentralt punkt er noe som heter Dapps (Decentraliced Apps/Desentraliserte Apper), hvor man kan kutte ut mellommannen i en prosess. Det vil si; apper og plattformer som ikke er kontrollert av en entitet. Dette vil innebære innebyggede betalingsløsninger helt uovervåket, absolutt fritak fra alle former sensur, krypterte og sikre nettverk uten tilgang for uvedkommende, ingen nede-tid for systemene og sist, men ikke minst: ingen eier. I slike systemer som Dapps og generelt i kryptoverdenen er det ingen som eier systemene, og ingen som kan gjøre, stoppe eller endre noen verdens ting. I en verden der de store appene og tjenesten lever av å samle informasjon om deg og brukervanene dine for så å selge de videre, vil dette bli svært sentralt i årene som kommer.

NFT står for Non-fungible tokens (betyr essensielt: Noe som fritt kan handles/byttes). NFT’er har skapt et helt nytt marked i kryptoverden. På Ethereum systemet kan du opprette, kjøpe og selge slike NFT. Foreløpig har man brukt denne teknologien til å handle kunst og andre lignende ting, og det er en type digital verdi som representerer kunstverk og samleobjekter.  Det mest kjente eksempelet er salget av det digitale kunstverket «The First 5000 days», som ble laget av den kjente kunstneren Beeple og solgt for 69.3 Millioner USD.’

IOTA(MIOTA)

IOTA kan være kjent for noen nordmenn, da det faktisk var en nordmann som var med å grunnlegge valutaen. IOTA er et litt annerledes system enn de fleste andre og vedlikeholdes i dag av en Berlin-basert organisasjon støttet og betalt for av IOTA-samfunnet selv. Den aller største forskjellen mellom IOTA og mer eller mindre samtlige kryptovalutaer er systemet det er bygget på. Som nevnt tidligere er de aller fleste basert på Blockchain teknologi, den samme funnet opp av Satoshi Nakamoto i 2009, mens IOTA har skapt et helt nytt system kalt DAG (Direct Acyclic Graph) og benytter seg av noe som kalles for en «Tangle». Bakmennene var Dr. Serguei Popov, Sergey Ivancheglo, Dominik Schiener og nordmannen David Sønstebø. I kjølvannet av Bitcoin og fremgangen av kryptomarkedet, så denne gruppen store huller i Blockchain teknologien og bestemte seg for å utvikle et system som faktisk ville fungere på lang sikt. De så et problem i at Blockchain ikke var skalerbart og på et teknisk nivå ikke var i stand til å håndtere mange transaksjoner på en gang.

På bakgrunn av dette valgte de også å rette seg mot et av fremtidens markeder, nemlig IoT (Internet of Things/Tingenes Internett), som rett og slett er samarbeid og kommunikasjon mellom milliarder av digitale enheter; mikrobetalinger for bruk i delingsøkonomi, tilkobling til alt av sensorer i biler, målinger av landbruk og et utall flere bruksområder. På grunn av sin banebrytende og avanserte teknologi har IOTA i årevis hatt tette samarbeid med store aktører som Bosch, Jaguar-LandRover og DELL, nettopp for å danne grunnlaget for denne fremtidens økonomiske system.

Det største skillepunktet er allikevel at IOTA ikke krever noen som helst betaling for transaksjoner, noe samtlige andre kryptovalutaer gjør, og det er heller ikke noe behov for den tidligere nevnte «miningen» altså utvinning av mynter, fordi alle ble frigitt med en gang. Denne teknologien kontrer også en av de mest kritiserte aspektene ved Bitcoin og BlockChain teknologien, nemlig strømforbruket. I dag krever utvinning av Bitcoin alene 0.6% av verdens totale strømforbruk, og det går med mer strøm enn hele Norge bruker til sammen. DAG teknologien medfører ikke mer strømbruk enn det koster å sende en e-post og er derfor helt gratis og miljøvennlig.

I løpet av 2021 lanserer også IOTA versjon 2.0 av sitt nettverk, og med dette åpner det seg et helt nytt økosystem der man kan lage smartkontrakter, lage NFT’er og en helt ny markedsplass for systemet. Det vil da også være mulig å «wrappe» tradisjonelle kryptovalutaer som Bitcoin på IOTA sitt system, og på denne måten sende Bitcoin avgiftsfritt og miljøvennlig i mye høyere volum.

Dogecoin (DOGE)

Dogecoin er utvilsomt den valutaen som har blitt mest omtalt i 2021. Den har hatt en absurd vekst på kort tid og ble raskt en av de aller mest verdifulle. Dogecoin ble introdusert i 2013 av Billy Markus og Jackson Palmer og var i utgangspunktet ment som en «meme», med andre ord en spøk. De brukte hodet til en Shiba Inu hund og stavet navnet feil intensjonelt. Det var nok få som kunne spå at en slik mynt skulle ta seg hele veien til toppen og bli omtalt av kjente milliardærer som Elon Musk og Mark Cuban. Dogecoin ble basert på en tidligere kjent mynt kalt Litecoin (LTC) som sammen med Bitcoin og Ethereum var tidlig ute med Blockchain teknologi.

Bakgrunnen for den enorme veksten, som i mai 2021 var på svimlende 20.000% ila ett år, har nok vært det humoristiske i det, kombinert med en tilsynelatende veldig lav pris. Det er svært mange som bare ser på verdien av hver mynt, mens det reelt sett er den totale markedsverdien av en valuta som gjelder. Et annet viktig aspekt med Dogecoin er at skaperne la inn inflasjon i kildekoden, så det vil årlig være en økning på 4% av nye Dogecoin på markedet. Dogecoin har en av de absolutt mest aktive samfunnene og er preget av ekstrem spekulering, men grunnleggerne har gått vekk fra prosjektet og det vil ikke skje noe utvikling eller vedlikehold i fremtiden.

Ofte stilte spørsmål

Er det gebyrer ved handel av kryptovaluta?

Uansett hvor du handler kryptovaluta vil du møte på gebyrer. Det er derimot veldig gunstige kurtasjer på børser som driver med handel av krypto, spesielt i forhold til kurtasjer ved handel av aksjer. På MiraiEx betaler man henholdsvis 0.5% kurtasje av handelssummen, men de har også et bonusprogram som gir deg 5% av kurtasjen tilbake ved månedsslutt.

eToro opererer med mer fleksible kurtasjer og de varierer litt i forhold til hvilken valuta du handler. Det varierer stort sett mellom 0,5% og 3,5%, mens Bitcoin for eksempel koster 0,75% og Ethereum koster 1.9%.

Må man betale skatt på kryptovaluta?

Det er veldig like regler på handel og eierskap av kryptovaluta som det er med aksjer, fond og ETF. Det utløser ikke skatt å kjøpe krypto direkte, men det er viktig å huske på å lagre alle handler og daværende pris hvis børsen ikke gjør dette for deg. Ved realisering av gevinst, altså salg med fortjeneste, vil du være skattepliktig 22% av gevinsten. På samme måte kan du også få skattetrekk ved innmelding av tap. Om du ved eierskap av krypto overskrider formuesgrensen, altså at du har over 1 500 000,- NOK i eiendeler, må du skatte 0,85% som formue.

Er det lovlig å kjøpe kryptovaluta i Norge?

Det er helt lovlig å handle kryptovaluta i Norge så lenge du forholder deg til plikter om å føre regnskap og at du kan bekrefte hvor mye du har handlet for og verdien, samt at du følger de gitte skattereglene oppgitt på skatteetatens nettsider. I Norge er handel av kryptovaluta veldig likt handel av aksjer og andre verdipapirer.

Hvordan lagrer man kryptovalutaen man kjøper?

Når du handler krypto på børser som MiraiEx og eToro vil de ta seg av lagring av valutaen din for deg, og gi deg umiddelbar tilgang på de aktuelle plattformene. Om du likevel handler krypto på lang sikt og ikke har planer om å selge den på en stund, er det som regel tryggest å lagre valutaen i en såkalt «wallet», altså en digital lommebok du selv har 100% kontroll over. Det finnes ulike lommebøker for ulike typer kryptovaluta, og man laster den ned enten på PC eller mobil. For å beskytte tilgangen på lommeboken krypteres de ofte, og du må lage et langt passord gjerne bestående av tilfeldige tall og bokstaver, og så skrive dette ned på papir. Om du har laget en tilfeldig streng av tegn og lagret denne kun på fysisk papir, vil du være 100% sikker på at ingen andre får tilgang til din valuta.

Hva er en kryptovalutalommebok?

Som nevnt er dette et program som gir deg fullstendig kontroll over egne verdier. Avhengende av hvilke kryptovaluter du eier må du først finne en lommebok som er kompatibel, og litt avhengende av program generere dine egne «seeds» enklere kalt passord. Det kan sammenlignes litt med å ha penger i en nettbank, bare at i kryptoverden er det ikke banken som har overordnet kontroll, men du selv.