Hvordan tjene penger på aksjer

Hvordan tjene penger på aksjer

Aksjehandel blir stadig mer populært i den norske befolkningen og i verden forøvrig. Mens aksjehandel tidligere foregikk på et fysisk marked, er det nå mye enklere for en vanlig person å drive med aksjehandel. I dag handler alt om aksjehandel på internett. Det er egentlig ikke vanskeligere enn å registrere seg hos en nettmegler og velge aksjene du ønsker å kjøpe.

Historisk har det vist seg at dersom du deltar i aksjemarkedet over en lengre periode er det sannsynlig at du vil tjene penger på aksjer. Grunnen til dette er at aksjemarkedet som helhet alltid er i positiv vekst over lengre perioder. Likevel kan du også risikere å tape penger. Aksjemarkedet innebærer som alle andre spekulasjonsmarkeder mulig oppside og mulig nedside. I denne artikkelen vil vi skrive om hvordan du kan tjene penger på aksjer og litt mer generelle fakta du burde vite om aksjehandel før du begynner aksjeeventyret.

To måter å tjene penger på aksjer

måter å tjene penger på aksjerDet er primært to måter du kan tjene penger på aksjer. Den første måten er den mest vanlige; aksjens kursvekst. Her er målet at aksjekursen skal stige etter du har kjøpt den, slik at du kan selge aksjen til en høyere pris enn du kjøpte den for. Den andre måten er å kjøpe såkalte utbytteaksjer. Dette er aksjer i selskaper som betaler ut utbytte til alle aksjonærene i selskapet. Slikt sett vil du få en årlig pengesum for å være eier av aksjen.

Vi vil skrive mer om disse to måtene å få positiv avkastning fra aksjer på. Aller først vil vi skrive kort om hva en aksje er, og hvilke rettigheter du får som aksjonær. Da blir det enklere å forklare hvordan du kan tjene penger som aksjonær i et selskap.

Hva er en aksje?

Hva er en aksjeEn aksje er kort sagt en eierandel i et aksjeselskap. Et selskaps samlede verdi er delt inn i forskjellig enheter som er like store. Disse enhetene utgjør da selskapets aksjer. Alle aksjene i et selskap er verdt det samme.

Når du kjøper en aksje blir du medeier i selskapet. Hvor mange aksjer du kjøper bestemmer hvor mange prosent av aksjene du eier. Har selskapet utstedt 4000 aksjer og du kjøper 400, vil du da eie 10 % av aksjene.

Når du er en aksjonær i et selskap får du visse rettigheter. Hvor mange rettigheter du får varierer ut fra hvor mange aksjer du eier. Noen rettigheter er imidlertid elementære, slik at alle aksjonærer innehar dem. Dette er blant annet å stemme på generalforsamlingen, selge aksjene og ikke minst å motta utbytte.

Nå som du vet litt mer om hva en aksje er kan vi gå tilbake til hvordan du kan tjene penger på aksjehandel. Du kan lese mer om aksjer i denne artikkelen.

Tjene penger på kursstigning

Dette er som sagt den aller vanligste måten å tjene penger på aksjer på. Målet er at aksjekursen stiger etter at du har kjøpt deg inn i et selskap. Dersom du for eksempel kjøper 80 aksjer i selskap X til en verdi på 1000 kr aksjen og aksjen stiger til 1100 kr, vil du ha tjent 8000 kr, minus ekstrakostnader. Slik investering har tradisjonelt vist seg å være sikrere enn for eksempel valutahandel eller kjøp av kryptovaluta, som er den nye moteinvesteringen.

Så da kommer selvfølgelig det viktigste og vanskeligste spørsmålet; hvordan kan man vite om en aksje skal stige eller synke i verdi?

Svaret er ganske enkelt; man kan aldri vite om en aksje vil stige eller synke i verdi. Hadde dette verdt tilfelle ville alle blitt rike på aksjehandel. Aksjemarkedet er uforutsigbart og flere mennesker har brent seg i markedet og tapt store summer. Historisk har det imidlertid vist seg å lønne seg å investere i aksjemarkedet, da det over lengre tid alltid har verdt i vekst. Det er imidlertid store svingninger under kortere perioder slik at du ikke kan stole kun på dette utgangspunktet.

Selv om man ikke kan vite om aksjekursen i et selskap vil stige eller synke er det visse strategier og taktikker som kan øke sannsynligheten for at investeringen din er vellykket.

Fundamental analyse

fundamental analyse

Fundamental analyse går ut på at du analyserer et enkeltselskap i forhold til selskapets utvikling, bransjen selskapet tilhører og det større makroøkonomiske bildet.

Fundamental analyse baserer seg på grunnsetningen om at aksjeverdien i markedet ikke alltid gjenspeiler den virkelige verdien av aksjen. Gjennom en fundamental analyse ønsker man å finne ut om om aksjeverdien reelt er høyere eller lavere enn hva som gjenspeiles i markedet. Dersom man ut fra en fundamental analyse finner ut at en aksjeverdi reelt sett er høyere enn den nåværende aksjeprisen i markedet, bør man da kjøpe aksjen. Teorien er da at markedet over tid vil skjønne at det har tatt “feil”, og at aksjekursen over tid vil stige til aksjens reelle verdi. Når den gjør dette vil man da gå i profitt.

Fundamental analyse tar tid å lære, og kan ikke forklares tilfredsstillende i løpet av en slik artikkel. Fundamental analyse kan foretas enten ved top-down eller ved bottom-up metoden.

Ved top-down metoden har du ikke valgt et selskap, men ser først på den overordnede makroøkonomien og hvilken bransje som virker mest lovende ut fra en rekke faktorer. Når man har funnet den bransjen som virker mest lovende analyserer man deretter en rekke selskaper og velger det selskapet som virker mest lovende.

Bottom-up metoden betyr at du allerede har funnet et selskap og foretar en fundamental analyse for å undersøke om selskapets underliggende verdi er riktig gjenspeilet i den nåværende aksjekursen. Først vil man se på faktorer ved selskapet.

Det er mange viktige faktorer ved en fundamental analyse. Man ser blant annet på forretningsplanen; om den gir mening, om det er et marked, om selskapet er ledende innenfor markedet, og hvor mye profitt man kan forvente i den kommende perioden er viktige spørsmål. Selskapets ledelse er også veldig viktig. For å utføre en forretningsplan må alle selskaper ha en god ledelse. Hvem som leder selskapet og deres tidligere CV og samarbeidsevner vil her være viktige vurderingsmomenter. Den kanskje viktigste og vanskeligste delen av en fundamental analyse er å se på selskapets regnskap, som krever endel øvelse.

Når du har undersøkt selskapet er det viktig å undersøke potensialet til bransjen selskapet tilhører. I denne prosessen bør man undersøke bransjens generelle vekstmulighet, bransjens markedsstørrelse og hvor viktig bransjen er og vil være for økonomien. Selv om selskapet selvfølgelig er viktig er bransjeutviklingen like sannsynlig å påvirke selskapets aksjekurs. Ofte er det viktigere å ha investert i den rette industrien fremfor å ha investert i det rettte selskapet.

Dette er en veldig forenklet forklaring på hva fundamental analyse er, og skal man gå i dybden på temaet er man nødt til å foreta en litt bredere innsats.

Tenkisk analyse

teknisk analyse

Teknisk analyse er en helt annen fremgangsmåte enn fundamental analyse. I denne modellen antar man at aksjekursen gjenspeiler all informasjon om selskapet, og at markedet ikke kan ta feil – i motsetning til grunnsetningen bak teorien om fundamental analyse.

Ut fra teknisk analyse er det dermed ikke nødvendig å vurdere selskapet i seg selv – all kunnskap om selskapet vil uansett til enhver tid gjenspeile seg i aksjeinvestorenes atferd og dermed også aksjekursen.

Den tekniske analytiske metoden baserer seg heller på en analyse av aksjens historiske kursutvikling. Grunnsetningen er at historiske atferdsmønstre har en tendens til å gjenta seg, og slikt sett blir markedspsykologien det sentrale i denne metoden. Ved å studere psykologien i markedet prøver man å forutse hvordan markedet og hver enkel aksje vil utvikle seg. Teknisk analyse kan også være en svært nyttig fremgangsmåte, og kan også være mer objektiv enn fundamental analyse hvis du bruker de riktige verktøyene.

Begge metodene kan være effektive og det er ingen fasit på hvilken som fungerer best. Det er også viktig å presisere at metodene også kan fungerere veldig godt i samspill. Du kan for eksempel først foreta en fundamental analyse for å finne et selskap du ønsker å investere i, og deretter kan du foreta en teknisk analyse for å finne ut når du skal investere i sdette elskapet.

  •  Beste norske nettmegler
  •  Helt kostnadsfritt å bli kunde
  •  Velg mellom over 500 fond

Aksjefond

Noe vi ikke har skrevet om enda, men som egentlig kunne vært helt øverst i artikkelen, er aksjefond. Dette er nok et av de mest aktuelle aksjealternativene for småsparere, og en veldig aktuell metode for å tjene penger på aksjehandel. Et aksjefond er et fond hvor en forvalter investerer i flere forskjellige aksjer.

Fordelene ved et aksjefond er at risikoen spres. Fordi aksjefondet ofte har investert i mange aksjer vil du ikke påvirkes like mye dersom en av aksjepostene synker i verdi, i forhold til dersom du kun hadde investert i denne aksjeposten. Aksjefond har tradisjonelt sett vist seg å være en god investering. En annen fordel med aksjefond er at de styres av profesjonelle forvaltere. Dersom du ikke har tid eller lyst til å drive med eller lære deg om aksjehandel, kan det da være et godt alternativ å investere i et aksjefond. Ulempen med et aksjefond er naturligvis at du må betale et forvaltningsgebyr til selskapet som driver fondet.

Det finnes mange forskjellige aksjefond. Noen aksjefond spesialiserer seg på visse forskjellige bransjer og foretar kun investeringer innenfor disse – disse kalles bransjefond. For eksempel kan fondet kun investere innenfor eiendomssektoren. Andre fond kalles såkalte geografiske fond. Dette er fond som kun investerer innenfor et visst geografisk område. Et norsk fond vil for eksempel foreta 80 % eller mer av investeringene i norske selskaper, og tilsvarende med nordiske og europeiske fond.

Tjene penger på utbytte

Vi skrev idligere om at det er to måter å tjene penger på aksjer på. Vi har nå skrevet endel om den klassiske måten – altså å tjene penger på kursstigning. Vi vil nå skrive om den andre måten du kan tjene penger på aksjer på – via utbytte fra selskapet.

Alle selskaper kan velge å betale utbytte eller ikke. Avgjørende for om et selskap betaler utbytte til aksjonærene er hvor mye overskudd selskapet har. Selskapet kan enten velge å reinvestere overskuddet inn i bedriften, eller velge å betale hele eller deler av overskuddet til aksjonærene. Det er aksjonærene på generalforsamlingen som bestemmer om et selskap skal betale ut utbytte eller ikke, og dette gjøres etter forslag fra styret.

Et selskap står ikke helt fritt til å dele ut alt overskudd til aksjonærene. Selskapet må til enhver tid ha en forsvarlig egenkapital og likviditet. Her er hensynet til kreditorene viktig. Man kan ikke dele ut overskudd til aksjonærer dersom dette kan medføre at kreditorene risikerer å ikke få tilbake lånene sine. I noen tilfeller er selskapet også pliktig å betale ut utbytte, dersom enkeltaksjonærer mener at majoritetsaksjonærer aktivt prøver å sulte ut minoritetsaksjonærene, men vi skal ikke gå mer inn på dette her.

Det viktigste begrepet for utbytteaksjer er direkteavkastning. Direkteavkastning symboliserer hvor mye prosent du får i utbytte per aksje du eier. Dersom et selskap betaler 4 kr per aksje i utbytte og har en aksjekurs på 80 kr, er direkteavkastningen 5 %. Isolert sett kan det dermed tenkes at det vil lønne seg å velge det selskapet med høyest direkteavkastning. Det er imidlertid svært viktig å presisere at dette ikke er det eneste kriteriet du må vurdere. Like viktig er det å se på selskapets stilling og fremtidige utvikling. Det hjelper lite å investere i et selskap som har høy direkteavkastning dersom aksjekursen synker med 10 % i løpet av det første året etter du kjøpte aksjen.

Ikke alle selskaper betaler ut utbytte til aksjonærene sine. Tradisjonelt sett er det de største og mest stabile selskapene som betaler ut utbytte. Typiske selskaper er Storebrand, Orkla, DNB, Telenor, Norsk Hydro, Statoil, Salmar, etc. Direkteavkastningen i disse selskapene ligger fortiden på rundt 4-5 %.

Denne artikkelen handler spesifikt om aksjeinvestering. Dersom du har lyst til å lese en lengre artikkel om hvordan man kan investere penger kan du lese om dette her.

Skatt og kurtasje

Selv om aksjen du har investert i har steget i verdi er det viktig å huske på det også er avgifter tilknyttet aksjeinvestering. For det første må du betale kurtasje. Dette er et gebyr til nettmegleren din for at de skal gjennomføre handelen for deg. Hvor mye kurtasje du må betale varierer fra megler til megler. Det er ikke så altfor mye, men du vil likevel merke at avgiften er der. I tillegg må du også betale skatt på alt overskudd i forbindelse med aksjeinvesteringen.

Oppsumering

Vi har altså sett at det er to måter å tjene penger på aksjer på; enten ved at aksjekursen stiger eller ved at du mottar utbytte. Aksjeinvestering er en av de morsomste investeringsformene man kan foreta seg, og vi anbefaler alle som har lyst til dette å teste det ut, men å kanskje starte med små beløper eller en demokonto hvor du kan handle med fiktive penger. På den måten kan du lære uten å risikere mye kapital. Da gjenstår det bare å ønske deg lykke til!