Indeksfond

indeksfond

Denne artikkelen vil handle om indeksfond. Vi vil forklare hva indeksfond er, fordelen med å investere i indeksfond fremfor aksjer, om du burde velge indeksfond i forhold til aktive fond, hvilke typer indeksfond du først og fremst burde velge, og liknende. Målet vårt er å gi deg en klar forståelse av hvilket aksjefond du burde velge i forhold til dine preferanser.

Hva er et indeksfond?

Et indeksfond er en fondstype der forvalteren investerer midlene til småsparerne ut fra en spesifikk aksjeindeks. For å forstå hva et indeksfond er må man dermed forstå hva en aksjeindeks er.

En aksjeindeks er en samling av en rekke forskjellige aksjer som samlet skal representere et marked, bransje eller lignende. Aksjene vil dermed være tilstrekkelig diversifiserte slik at indeksen samlet beveger seg i takt med markedet eller bransjen indeksen skal følge.

La oss si at du har et marked i landet Lilleland hvor det kun eksisterer 5 selskaper. Selskap A utgjør 25 % av verdiene i markedet, selskap B utgjør 22 %, selskap C utgjør 18 %, Selskap D utgjør 15 % og selskap E utgjør 15 %.

Et indeksfond som skulle representert dette markedet ville da investert 25 % av midlene i selskap A, 22 % av midlene i selskap B, 18 % av midlene i selskap C, 15 % av midlene i selskap D og 15 % av midlene i selskap E.

Alle markeder eller bransjer er naturligvis større enn dette slik at det er en del mer komplisert å lage aksjeindekser. Man har imidlertid flere metoder for å gjøre dette slik at småinvestorer ikke burde bekymre seg for hvordan dette foregår.

Forskjellige typer indeksfond

geografiske indeksfond og bransjefond

Det finnes mange forskjellige typer indeksfond. Det finnes indeksfond som fokuserer på forskjellige markeder og på forskjellige bransjer.

Den vanligste inndelingen er markedsinndelingen. Noen indeksfond investerer for eksempel kun i det norske markedet. Et indeksfond som følger OSEBX-indeksen vil for eksempel utvikle seg i takt med Oslo Børs.

Andre indeksfond kan derimot følge indekser som representerer det nordiske markedet. Mange fond er såkalte globale indeksfond. Dette innebærer at fondene vil følge utviklingen til markeder over hele verden. De fleste eksperter anbefaler å investere mest av midlene i globale indeksfond, hvilket vi vil forklare mer i dybden senere.

I tillegg til geografiske fond kan man også investere i indeksfond som følger utviklingen til visse bransjer. For eksempel kan du investere i et indeksfond som følger indeksen til den norske eiendomsbransjen eller teknologibransjen.

Jo mer spesifikt du investerer jo høyere vil også risikoen være. Dette gjelder både i forhold til de geografiske fondene og bransjefondene. Et indeksfond som investerer globalt i alle bransjer vil ha et helt annet risikoaspekt enn et indeksfond som kun investerer i norske teknologiselskaper.

Indeksfond og aktive fond

Indeksfond og aktive fond

Primært kan forbrukerne velge to forskjellige typer fond; indeksfond eller aktive fond. Den største forskjellen mellom de to fondene er rollen til fondsforvalteren. I et indeksfond investerer fondsforvalteren kun i forhold til en forhåndsbestemt indeks. Forvalterens rolle er dermed ubetydelig. Det vil si, hvem forvalteren er har ingen betydning for fondets avkastning.

I et aktivt fond har imidlertid forvalteren en helt sentral rolle. Her investerer nemlig forvalteren i de selskapene han eller hun mener er de beste. Forvalteren er dermed ikke «fanget» av en indeks, slik den passive forvalteren er. Det aktive fondets avkastning er dermed helt avhengig av forvalterens investeringer.

Mens et indeksfond største betydning er om indeksen fondet følger stiger eller synker, er det aktive fondets største betydning forvalterens evne og vilje til å investere i de rette selskapene.

Selv om den aktive forvalteren står fritt til å investere i de selskapene han eller hun ønsker, er det greit å presisere at det også finnes mange forskjellige typer aktive fond. Et aktivt fond kan for eksempel være bundet til visse geografiske områder eller bransjer. Slikt sett står ikke forvalteren alltid helt fritt.

Fordeler og ulemper med indeksfond og aktive fond

fordeler med indeksfond

Det er flere fordeler og ulemper med indeksfond i forhold til aktive fond.

Den største fordelen med indeksfond er at indeksfondet innebærer minst risiko. Historisk har aksjemarkedet alltid steget over lengre perioder. Derfor er det stor sannsynlighet for at du vil gå med positiv avkastning dersom du investerer i et indeksfond med en lang sparingshorisont. Dette gjelder særlig hvis du investerer i et globalt indeksfond.

Når det gjelder et aktivt fond er det ikke sagt at du vil gå med positiv avkastning selv om aksjemarkedet alltid stiger i det lange løp. Dette er fordi den aktive forvalteren kan ha valgt feil aksjer. Dermed kan fondet synke selv om markedet stiger.

Imidlertid er det viktig å presisere at det er profesjonelle forvaltere som står bak rorene slik at de ikke nødvendigvis investerer i feil selskaper. Tvert imot vil ofte de aktive forvalterne investere i de rette selskapene, og her er også den største fordelen til et aktivt aksjefond – det er de aktive aksjefondene som virkelig kan ha bra avkastning, men da på bekostning av større potensiell risiko.

Det er også viktig å påpeke at den såkalte forvalterrisikoen også er en risiko som investor kan diversifisere bort, for eksempel ved å gjennom å velge flere fond. Velger du 4-5 aktive fond vil det ikke påvirke deg like mye dersom en forvalter virkelig velger feil aksjer.

Den største ulempen med de aktive fondene i forhold til indeksfondene er at forvaltningshonorarene er høye. Forvaltningshonorar er de årlige gebyrene fondsforvalteren krever for å investere midlene dine. Forvaltningshonoraret oppgis i en årlig prosent av alle pengene du har investert i fondet.

Etter undersøkelser fra forbrukerrådet var årlig forvaltningshonorar for indeksfondene kun 0,25 %, mens forvaltningshonorarene til de aktive fondene i gjennomsnitt var 1,4 %.

Slik ren oppramsing av fordeler og ulemper gir imidlertid ikke mye dersom de ikke støttes opp av historisk statistikk. Heldigvis for oss har forbrukerrådet nylig gjennomført en bred analyse av prestasjonen til ulike indeksfond i forhold til prestasjonen til ulike aktive fond, og vi vil nå oppsummere resultatene.

Historisk statistikk

Indeksfond er mest lønnsomt

Forbrukerrådet foretok nylig en bred analyse av prestasjonen til 157 ulike aktive og passive fond. Analysen vurderte fondenes prestasjon i perioden 1998-2017, altså over en 20 års periode.

Undersøkelsen fokuserte dermed på fondenes prestasjon, og ikke hver enkelt forvalter, da dette ville vært tilnærmet umulig. I tallene man kom frem til ble i etterkant innregnet gjennomsnittlig forvaltningsgebyr, da dette er avgjørende for avkastningen til småinvestorene. Resultatene var dystre for de aktive fondene. I nesten alle fondskategorier ga de aktive fondene i gjennomsnitt lavere avkastning enn de passive fondene. Det vil si, indeksfondene var i gjennomsnitt den beste investeringsmetoden for småsparere. Tallene så slik ut.

Globale fond: Aktive fond ga i gjennomsnitt 0,89 % lavere avkastning enn indeksfond, når man regnet inn gjennomsnittsgebyrer for begge fondene.

Europeiske fond: Aktive fond ga i gjennomsnitt 1,08 % lavere avkastning enn indeksfond, når man innregnet gjennomsnittsgebyrer for begge fondene.

Nordiske fond: Aktive fond ga hele 3,48 % (!) lavere avkastning enn indeksfond, medregnet forvaltningsgebyrer.

Norske fond: Skiller seg ut ved at de aktive fondene her ga 0,86 % høyere avkastning enn indeksfondene, medregnet forvaltningsgebyrer.

Hva forteller undersøkelsen til forbrukerrådet oss?

Undersøkelsen til forbrukerrådet forteller oss for det første det selvfølgelige: De siste 20 årene har det i gjennomsnitt vært mer gunstig å investere i indeksfond enn aktive fond dersom man investerte i Globale fond, europeiske fond eller nordiske fond. Samtidig forteller undersøkelsen oss at det i gjennomsnitt har vært mer gunstig å investere i norske aktive fond enn indeksfond.

Det er viktig å presisere at dette bare er gjennomsnittstall. I perioden har det dermed vært mange aktive fond som har prestert langt bedre enn indeksen fondet er målt opp mot. Slikt sett kan man tenke seg at det kan lønne seg å velge disse fondene.

Imidlertid viser statistikk at det ikke er mulig å velge vinnerfondene. Det vil si, et fond som tidligere har slått indeksen er ikke gitt å slå indeksen igjen. Fondet kan også ha byttet ut forvalteren, slik at et hardtarbeidende geni kan ha blitt byttet ut med en avdanket og sløv forvalter. Til syvende og sist er det forvalteren en bør følge og man har ingen garanti for suksessforvalterne fortsatt befinner seg, eller vil befinne seg videre, i fondet.

Det er også viktig å presisere at det ikke er gitt at resultatene i undersøkelsen også vil gjelde i fremtiden. Historien kan forandre seg og med det også resultatene. Men sammen med gebyrene, er dette den eneste statistiske måten man kan prøve å forutse hvilke investeringsmetoder som i sannsynligvis vil være mest lønnsomme.

Nå som vi har presentert hva som historisk har vært mest lønnsomt av indeksfond og aktive fond vil vi forklare hvilke typer indeksfond ekspertene anbefaler småinvestorer å investere i.

Hvorfor velge globalt indeksfond

globale fond utgjør minst risiko

Som vi tidligere har nevnt finnes det forskjellige indeksfond. Et viktig spørsmål blir nødvendigvis da hvilken type indeksfond man bør velge. Her er det viktig å påpeke at en ikke er nødt til å velge kun ett fond. Man kan naturligvis diversifisere porteføljen sin over mange forskjellige fond, og mange vil også mene at man bør mene dette. Du kan også benytte en mindre del av midlene til å handle aksjer.

Selv om det kan være bra å diversifisere porteføljen mener likevel nesten alle ekspertene at det er best å investere i globale aksjefond. Mange har nok en oppfatning av at den hjemlige børsen er tryggere enn fremmede utenlandske børser. Det korrekte svaret er at brede globale aksjefond er den minst risikable investeringen. Det er flere grunner til dette.

Sett i global sammenheng er Norge et veldig lite land. Den norske børsen er også preget av dominans fra forskjellige bransjer, for eksempel oljebransjen. Det relativt lille norske markedet sammenholdt med det tunge preget enkelte bransjer har på markedet, fører til at det norske markedet kan svinge mye. Med andre ord er det norske markedet veldig volatilt i forhold til andre større markeder.

I et globalt aksjefond spres fondsmidlene dine over utallige bransjer og regioner. Et kraftig fall i en enkelt region eller bransje har begrenset innvirkning på den samlede avkastningen. Derfor faller et globalt aksjefond mindre enn et norsk aksjefond i nedgangstider.

Samtidig som risikoen ved et norsk fond er større viser historiske analyser også at avkastningen i gjennomsnitt har vært omtrent den samme i forhold til globale fond. Slikt sett gir det mer mening å investere i et globalt fond når man vurderer risiko i forhold til avkastning.

Enkelte eksperter anbefaler å investere majoriteten av midlene i et globalt indeksfond og en mindre del av midlene i et aktivt norsk fond. Grunnen til dette er som man så over at de aktive norske fondene i gjennomsnitt slo de norske indeksfondene. Dersom du velger denne løsningen synes det å være konsensus om at fordelingen burde være rundt 75 % globale indeksfond og 25 % aktive norske fond.

Det er mange finanseksperter som har tatt til orde for at man burde velge globale aksjefond. Forbrukerrådet uttaler blant annet som en konklusjon av sin undersøkelse:

” Globale aksjefond vurderes som den grunnleggende fondskategorien, altså av typen “skal du bare ha ett aksjefond, velg globalt”. Begrunnelsen er at globale aksjefond sprer seg over flere bransjer og regioner, i motsetning til fond rettet mot ett enkelt land.”

På lik linje uttaler Thomas Furuseth, analytiker i Morningstar.no, følgende om fordelingen av globale og norske fond:

“Velg globalt aksjefond. Jeg vil si at det er altfor mye med 25 % av fondskapitalen i norske aksjer.”

Indeksfond og risiko

Selv om det historisk har vært lønnsomt å investere i indeksfond er det viktig å presisere at fondsinvestering ikke er uten risiko. For øyeblikket er vi inne i en eviglang økonomisk opptur, hvilket også har gjort fondsinvestorene rikere. Det er imidlertid ikke sagt at denne utviklingen alltid vil fortsette, og når tidene endrer seg vil også avkastningen til fondene gjøre det, også indeksfondene.

Alle fond er merket med en risikoprofil. Alle fondene oppgir en skala fra 1 til 7. Jo høyere tallet er, desto høyere er risikoen og forventet avkastning til det aktuelle fondet. Disse tallene baserer seg på svingninger i fondets verdi de siste 5 årene. Jo mer fondet svinger, jo høyere vil tallet være.

Fond som følger Oslo Børs hovedindeks vil normalt ligge på tallet 6, da disse innebærer relativt mye risiko. Globale indeksfond er som nevnt tidligere mindre risikable, og tallene på disse fondene vil dermed være lavere.

Indeksfond og tidshorisont

Dersom du skal investere i et indeksfond er det viktig å presisere at du burde ha en relativt lang tidshorisont, helst mer enn to år. Noen eksperter vil si at du burde investere i mellom 5 og 10 år for at det virkelig skal være noe poeng å investere i indeksfond.

Poenget er at aksjemarkedet historisk alltid har vært i oppgang over lengre perioder, men det vil alltid svinge i kortere perioder. Slikt sett er det mer sannsynlig at du har positiv avkastning jo lengre du investerer i fondet.

Oppsummering

Oppsummert er det noen korte hovedtrekk man kan trekke ut fra denne artikkelen. For det første vil de fleste eksperter anbefale deg å investere i indeksfond, med mindre du skal investere i et norsk indeksfond. For det andre vil ekspertene anbefale deg å investere majoriteten av midlene i globale indeksfond. Disse representerer flere markeder og bransjer, og innebærer dermed mindre risiko.