Obligasjon

Obligasjon er et gjeldsbrev som sier at innehaveren av gjeldsbrevet skyldes penger av utstederen. Vedkommende som har fått lånet betaler långiveren renter på faste tidspunkter og ved forfallstidspunktet betaler utstederen verdien på obligasjonen tilbake til långiver.

Obligasjoner blir som ofte utstedt enten av stater eller selskaper. Obligasjoner utsted av en stat kalles statsobligasjoner, mens obligasjoner utstedt av et selskap kalles kredittobligasjoner. Grunnen til dette er at stater eller selskaper har behov for å låne kapital. Statsobligasjoner representerer ofte mindre risiko enn kredittobligasjoner, og medfører dermed ofte mindre rente.

Det som bestemmer en obligasjons rentenivå vil primært være obligasjonens løpetid og hvor risikabel man antar at investeringen er.

Obligasjoner er omsettelige, hvilket betyr at de kan kjøpes og selges. I Norge er det største obligasjonsmarkedet ABM (Alternative Bond Market). Har omsettes det obligasjoner for over 10 milliarder daglig.

Obligasjonsfond

Det er ofte vanskelig å kjøpe rene obligasjoner fordi det som oftest er snakk om veldig høye beløp. Dette gjør at obligasjonsmarkedet kan være lite tilgjengelig for hverdagspersonen.

Heldigvis er det mulig å investere i obligasjonsfond, som gjør det lettere for småinvestorer å delta i obligasjonsmarkedet.

Obligasjonsfond fungerer på samme måte som med aksjefond. Dette er et fond som i motsetning til aksjefond plasserer pengene fra investorene i ulike gjeldspapirer. På denne måten får man spredt risikoen over forskjellige investeringer. Obligasjonsfond varierer ut fra mandatet til fondet; noen plasserer investeringene bare i norske obligasjoner, andre fond plasserer investeringene bare i utlenlandske, andre i begge. Obligasjonsfond som bare investerer i gjeldsbrev som har mindre enn 1 år løpetid kalles også for pengemarkedsfond.

Obligasjonsfond kan du kjøpe hos en nettmegler på lik linje som et aksjefond eller enkeltaksjer.