Et pussig fenomen innen psykologien er menneskers måte å håndtere tap og gevinst på. «Tap og vinn med samme sinn» sier vi gjerne på norsk, men sannheten er at det er enklere sagt enn gjort. Enten det er snakk om spill, investeringer eller andre aspekter i livet, er det nemlig vanlig å føle mye tyngre på tapene – og gjerne til og med «jakte dem» – mens gevinster overraskende nok ikke er like enkle å ta innover seg. Her prøver vi å avdekke hvorfor det er sånn.
Hva er økonomisk gevinst?
Når vi snakker om gevinst innenfor økonomi, kan dette omfatte mye ulikt. Vi kan for eksempel snakke om direkte gevinster fra ulike spill og konkurranser. Blant annet byr det å spille casino eller poker på nett mange muligheter for å vinne ekte penger, hvor riktig strategi kan resultere i at man sitter igjen som vinneren og stikker av med premiepotten. Dette er i dag mulig å gjøre direkte på nett og via sin foretrukne enhet, ved hjelp av trygge plattformer som støtter spill på pc og mobil.
På samme vis kan det å ta smarte investeringsvalg føre til en gevinst; at man sitter igjen med mer enn man først investerte og dermed har fått avkastning på investeringene sine. Men samtidig er det aldri noen garanti for gevinst, særlig ikke hvis man må forholde seg til et bestemt tidsperspektiv og rett og slett må ta ut pengene på «feil tidspunkt».
Hva er tapsaversjon?
Mange opplever en sterk psykologisk tendens til å jage tap og samtidig overse eller undervurdere gevinster. Dette gjelder ikke bare innen direkte økonomiske investeringer, men også når det kommer til spill. Dersom man for eksempel spiller pengespill, er det et typisk uttrykk å «jage etter tap». Dette handler om å bli så investert i og sikker på sin gevinst, at man ikke ønsker å godta et tap og dermed ønsker å fortsette for å få tilbake det man tapte. Dette kan imidlertid skape en ond sirkel, hvor vi fortsetter å tape mer istedenfor å «vinne tilbake» det originale tapet.
Fenomenet kjent som tapsaversjon, eller loss aversion på engelsk, forklarer hvorfor tap føles mye mer smertefullt enn den glede en tilsvarende gevinst bringer. Ifølge ledende beslutningsteoretikere kan nemlig smerten ved å tape oppleves doblet i forhold til gleden av å vinne samme beløp. Dette betyr at vi ofte er villige til å ta større risiko for å unngå tap enn for å oppnå gevinst. Det er denne skjevheten som gjør at mange mennesker kan ende opp med å jage tap konsekvent, i håp om å nullstille eller snu en negativ situasjon.
Hvorfor jager vi tap?
Å jage tap betyr ikke at vi ønsker å tape, men snarere tvert imot at vi ønsker å vinne, men ikke alltid «får det til» og som et resultat av dette strekker strikken litt lenger enn først tenkt. Istedenfor å godta et tap for et tap, kan vi ty til å investere enda mer for å prøve igjen på å «vinne tilbake det tapte».
Det finnes flere psykologiske mekanismer som forklarer hvorfor vi har en tendens til å jage tap fremfor å feire gevinster, som blant annet følgende:
- Emosjonell påvirkning: Tap kan utløse frykt, frustrasjon og stress, noe som igjen kan overskygge rasjonell tenkning. I et forsøk på å rette opp feil, handler man ofte raskt og impulsivt for å gjenvinne det tapte.
- Mental regnskapføring: Vi deler ofte økonomien vår inn i separate «kontoer» for penger som er brukt, tapt eller tjent. Tapt kapital får en egen, vond plass i denne mentale regnskapsboken, noe som kan gjøre det ekstra vanskelig å akseptere tapet.
- Overmod etter tap: I noen tilfeller fører tap til at man overdriver sin evne til å snu situasjonen, og dermed tar større risiko for å «vinne tilbake» pengene.
- Søken etter kontroll: Å tape penger eller verdier kan oppleves som et tap av kontroll, og mennesker vil ofte gjøre alt de kan for å gjenvinne følelsen av kontroll igjen – selv om det innebærer enda mer risiko.
Psykologisk påvirkning på investerings- og spareatferd
Det er enkelt å dra paralleller til pengespill, hvor det er snakk om direkte tap og gevinster. Men denne tankegangen gjelder naturligvis også for investeringer, hvor det å investere i aksjemarkedet eller annen form for aktiva kan resultere i tap eller gevinst.
Mange investorer vegrer seg for å realisere tap, selv når det objektivt sett kan være fornuftig å selge dårlige investeringer. Dette kalles ofte «å sitte fast i tap», hvor investorer holder på tapsposisjoner i håp om at markedet skal snu. Samtidig blir gevinster ofte tatt for gitt eller ignorert i beslutningsprosessen.
I praksis betyr det at et tap ofte fører til risikosøkende atferd – vi er mer villige til å gamble alt for å unngå å «tape mer» – mens vi ved gevinst blir mer risikosky og selger tidlig for å beholde noe heller enn å konkurrere om mer. Denne ubalansen kan potensielt svekke både langsiktig avkastning og egen økonomisk helse.
Følelser og fysiologi
Det å tape penger eller gå glipp av en forventet gevinst setter ikke bare i gang en kognitiv prosess, men utløser også sterke fysiologiske reaksjoner. Kroppen og hjernen responderer på tap og gevinst på forskjellige måter, og disse reaksjonene kan være med på å forklare hvorfor vi handler som vi gjør i økonomiske beslutningsøyeblikk.
Når vi opplever en gevinst – enten det er i spill, investeringer eller annen belønning – frigjøres signalstoffet dopamin i hjernen. Dopamin er nært knyttet til forventning, belønning og læring, og gir en kortvarig følelse av eufori eller mestring. Denne følelsen kan gi et kick og drive oss til å gjenta atferden som førte til gevinsten. Men det kan også føre til en form for overmot – en overvurdering av egne ferdigheter eller kontroll over utfallet – som igjen øker risikoappetitten og svekker dømmekraften.
På den andre siden aktiverer tap og truende situasjoner kroppens stressrespons, særlig gjennom utskillelsen av hormonet kortisol. Kortisol er kjent som «stresshormonet» og opptrer som en del av kroppens kamp-eller-flukt-mekanisme. Når vi opplever tap, setter kortisol oss i en alarmtilstand som forbereder kroppen på handling, men samtidig kan det forstyrre rasjonell tenkning og beslutningstaking.
Stressnivået øker, og hjernen kan bli overtent emosjonelt. Dette skaper en sårbar tilstand kjent som «tilt» innen gamblermiljøet. Det innebærer at spilleren blir overveldet av negative følelser som sinne, frustrasjon eller hjelpeløshet, og dermed tar dårlig gjennomtenkte og impulsive avgjørelser som oftest forverrer situasjonen. Det samme kan skje i finans, hvor stresset av tap kan ta over og føre til følgelige dårlige avgjørelser.
Betydningen av selvbevissthet og følelsesmessig regulering
For å unngå fristelsen til å jage tap, er det avgjørende å utvikle selvbevissthet om egne emosjonelle mekanismer. Evnen til å regulere følelser som frykt, frustrasjon og impulsivitet kan bidra til bedre økonomiske beslutninger. Bare det å anerkjenne hvor sterkt psykologisk tapsaversjon påvirker oss gjør det mulig å ta mer rasjonelle valg styrt av fakta og langsiktighet – snarere enn kortsiktige følelser.
Følelsesmessig regulering innebærer å kunne dempe impulser og roe ned kroppens stressreaksjoner gjennom teknikker som mindfulness, dyp pusting eller andre stressmestringsmetoder. Dette kan gjøre det mulig å beholde roen i pressede situasjoner og unngå de impulsive valgene som ofte fører til tap.
Når vi klarer å møte både gevinst og tap med et mer nøkternt sinn — en tilstand som kalles emosjonell likevekt — styrker vi muligheten for å ta beslutninger som er fundert på langsiktig fornuft fremfor kortsiktige følelser. I tillegg kan det hjelpe å følge klare regler eller strategier, for eksempel faste stop loss grenser, sparing med mål, eller begrensninger for hvor mye man bruker til spesifikke formål.
