generic

8 psykologiske feller investorer bør unngå

I løpet av de siste 50 årene har forskning vist i hvor stor grad mennesker påvirkes av såkalte psykologiske biases. Dette er enkle psykologiske trekk som er nedarvet fra menneskets evolusjon. Disse biasene er både med på å styrke og svekke våre avgjørelser, og det er viktig å være klar over dem.

Det skumle med de psykologiske biasene er i hvor stor grad de bidrar til å påvirke våre avgjørelser uten at vi selv er klar over dem. Dette er relevant for alle områder av livet, men særlig for en investor, som burde foreta investeringer basert på nøktern, objektiv analyse. I denne artikkelen vil vi gå gjennom enkelte psykologiske biases som alle tradere burde kjenne til.

Alle mennesker kan fatte dårlige avgjørelser

Det interessante med forskningsresultatene er hvordan de viser at alle mennesker kan fatte dårlige avgjørelser bare de rette psykologiske impulsene er til stede. Dette er det veldig viktig for investorer å være klar over. To berømte eksempler er for eksempel Milgrams tortureksperiment eller Zimbardos fengselseksperiment.

I førstnevnte fikk Milgram helt vanlige mennesker til å gi forsøkspersoner gradvis sterkere elektriske støt. Menneskene som ga støtet ble instruert av en autoritativ leder. Man fant at de fleste var villige til å påføre sterke elektriske støt bare lederen var autoritativ nok.

Eksperimentet viste hvor langt vanlige mennesker kan gå bare man blir presset av en person med autoritet, og viste at situasjonen et menneske havner i i større grad påvirker ens handlinger en menneskets egenskaper. Studien var blant annet med på å forklare hvordan befolkningen i Tyskland kunne begå de forferdelige handlingene under 2. verdenskrig.

I Zimbardos fengselseksperiment plasserte Zimbardo en rekke personer i et realistisk fengsel som enten fanger eller fangevoktere. Etter en periode måtte eksperimentet avlyses, fordi deltakerne i altfor stor grad hadde tilpasset sine roller. Fangene hadde blitt svært passive og deprimerte og hadde akseptert et brutalt regime som hadde utviklet seg blant fangevokterne.

Eksperimentet viste hvordan vanlige mennesker blir påvirket av rollen man putter dem inn i; fangene ble til hjelpesløse mennesker og fangevokterne brutale voktere.

I det videre vil vi se på noen av de mest kjente psykologiske biasene investorer kan påvirkes av og hvordan man kan unngå disse.

1. Anchoring bias

Den første som kan nevnes er den såkalte anchoring biasen. Dette er en kognitiv bias som oppstår i det du fokuserer for mye på informasjonen du først mottok i det du skal ta en avgjørelse.

Ved anchoring bias vil du tolke all senere informasjon du får ut fra informasjonen du fikk i første omgang. Et typisk eksempel kan være dersom du driver med aksjehandel på internett og blir får veldig positiv informasjon om en aksje, og dermed bestemmer deg for å investere. I slike tilfeller kan det være vanskeligere å akseptere annen negativ informasjon om aksjen som senere nyanserer dette positive utgangspunktet. Neglisjerer du slik informasjon, eller tolker dette mer positivt enn du ville gjort uten at du fikk den førstnevnte positive informasjonen, vil du ofte være rammet av såkalt anchoring bias.

Et annet eksempel kan være dersom du får et tilbud på en bil til en ekstremt god pris, og selger samtidig kan konstatere at bilen ikke har noen mangler. Dersom det senere dukker opp mindre gunstig informasjon om bilen kan hjernen din nå være motivert til å legge mindre vekt på denne informasjonen.

Anchoring bias er noe som ofte kan påvirke investorer siden man hele tiden leser nyheter om selskaper som tilsynelatende har positive fremtidsutsikter. I slike tilfeller er det viktig at investorer ikke bruker senere informasjon for å bekrefte de positive nyhetene man fikk i første omgang, men vurderer all informasjon ut fra forskjellige synsvinkler. Det er viktig å være åpen for at utgangspunkter man har hatt kan vise seg å være feil, og at andre faktorer kanskje indikerer at aksjen likevel ikke er så lovende.

2. Sunk cost bias

Sunk cost biasen er minst like farlig som anchoring biasen. Dette er den irrasjonelle tendensen mennesker har til å fortsette med noe som allerede har vist seg å ikke være gunstig, ofte fordi man har investert tid, penger eller prestisje i det. Poenget er at mennesker har en økt tendens til å fortsette en atferd etter at vi har foretatt en investering i atferden. Denne biasen kalles også for consistency bias.

Et godt eksempel er dersom du for eksempel brukt 1000 kroner på en konsertbillett og det på konsertkvelden er et helt forferdelig regnvær. Selv om du vet du vil ha en hyggeligere opplevelse ved å se konserten på TV, velger du å gå på konserten fordi du har betalt for den. Hadde du fått konsertbilletten gratis ville du sannsynligvis ikke gjort dette. Avgjørelsen din blir altså preget av at du allerede har investert i det ene valget.

Dette er et fenomen som selvfølgelig også kan ramme investorer. Tenk deg at du har investert i en aksje som har sunket 20 % i verdi eller at du aldri har investert i aksjen. Sannsynligvis vil du i dette tilfelle være mindre villig til å selge aksjen enn du ville vært til å kjøpe den, selv om du har akkurat den samme informasjonen. Grunnen til dette er at det ofte er vanskelig å akseptere at man har gjort en dårlig investering.

I slike tilfeller er det viktig for investorer å holde hodet kaldt og ikke la seg påvirke av følelsesmessige tanker. Man bør prøve å forholde seg så objektiv som overhodet mulig.

3. Confirmation bias

Denne biasen dreier seg om at man ofte har en tendens til å høre på råd fra andre som gjør eller har gjort den samme feilen som dem selv. For investorer er det viktig at man får objektive råd fra nye kilder, istedenfor å rådføre seg med den samme personen som ga deg det dårlige rådet i første omgang. Hvis du for eksempel sier til en annen uheldig investor at «våre aksjer har falt 30 prosent, men det er vel best å beholde dem litt til?» vil du være rammet av confirmation bias. Det beste rådet i slike tilfeller vil være at man må passe på å få objektive råd fra uavhengige kilder så ofte som mulig.

4. Blindness bias

En bias som også kan forverre enhver situasjon er blindness bias. Selv dersom du ikke er rammet av confirmation bias og forholder deg objektiv, er en annen løsning å lukke øynene helt for den nåværende realiteten i aksjemarkedet, og dermed utsette dagen du vil konfronteres med dårlige nyheter.

Et eksempel som kan belyse hva dette dreier seg om er typisk mennesker i økonomisk krise. Mange med fallende økonomi har en tendens til å slutte å se på bankkontoen og kaste alle regninger og inkassokrav, istedenfor å møte problemene i første omgang, som også vil være mye enklere. Dette er noe vi ofte ser i luksusfellen. Slike mennesker er rammet av blindness bias.

For investorer er det viktig å ikke lukke øynene for dårlige nyheter og utsette problemene dersom en investering er i negativ vekst. Dette kan gjøre det enklere å lukke øynene i det lengre løp. Oppstår det for eksempel en større skandale i et selskap der du er aksjonær og aksjene begynner å falle, kan du ikke lukke øynene og håpe at situasjonen løser seg. Du må heller vurdere alt som skjer og om du skal selge dine nåværende aksjer for å redde restene.

5. Relativitetsbias

Relativitetsbiasen kan også være med på å påvirke valgene dine. Alle har forskjellige personlighetstrekk, kombinert med et sett unike omstendigheter, i forhold til økonomi, familie, karriereutsikter og liknende. Dette betyr at du ikke bare må vurdere om alle rådene du får av venner og bekjente er gode eller dårlige, men at du også må vurdere dem utfra livssituasjonen til denne personen i forhold til din livssituasjon.

Dette betyr at du må investere i forhold til deg selv og i forhold til din livssituasjon. Selv om et risikabelt aksjeråd med mulighet for god avkastning kan være en god investering for en person med god økonomi og mulighet til å ta stor risiko, vil ikke dette nødvendigvis være en like god investering for deg dersom du selv har trang økonomi. Det gjelder altså å  ikke bare vurdere om investeringsråd generelt er gode, men om de også egner seg for deg og din personlige livssituasjon og økonomi.

6. Pseudosikkerhetsbias

Denne biasen handler om hvordan tap påvirker en investors villighet til å ta risiko. Ofte vil investorer begrense risikoen hvis de tror at aksjeporteføljen vil gi positive resultater.  Dersom aksjeporteføljen ser ut til å gi negative resultater skulle man tro det samme var tilfelle, men istedenfor hender det ofte at investorer tar større og større risikoer.

I korte trekk unngår dermed investorer risiko når investeringene går bra og porteføljen kunne tålt mer risiko, mens de tar større risiko når investeringene går dårlig og porteføljen ikke burde eksponeres for mer risiko. Dette handler om at alle investorer ønsker å vinne tapene sine tilbake. Man er villig til å høyne risikoen for å vinne tilbake tapene, men ikke for å få mer kapital.

Det er flere måter å unngå denne psykologiske fellen på. Igjen må man holde hodet kaldt og ikke la emosjonene påvirke investeringen så fort man har tapt penger.

7. Superiority bias

Dersom du spør en hel befolkning om alle kan rangere seg på en gjennomsnittsskala ut fra hvor intelligent personen er viser forskning at gjennomsnittsresultatet alltid vil være høyere enn gjennomsnittet. Dette kan naturligvis ikke stemme. Resultatet forklares i biasen om at alle tror at de er over gjennomsnittet smarte.

På lik linje tror mange investorer at de vet bedre enn de andre ekspertene som har analysert markedet. Bare fordi du er velutdannet eller smart betyr ikke dette at du ikke kan tjene på gode råd fra andre eksperter. Dette betyr heller ikke at du alltid kan være smartere enn de komplekse markedssystemene. Mange investorer har tapt formuer fordi de var overbeviste om at de var smartere enn markedet. Slike mennesker er ofte også et lett bytte for andre psykologiske feller som vi har nevnt ovenfor.

Den beste måten å unngå denne biasen på er kanskje bare ved å være klar over den. Husk på at markedet er komplekst og at alle mennesker tar feil fra tid til annen, til og med Warren Buffet. Dette betyr at heller ikke du er uovervinnelig.

8. Autoritetsbias

Som vist i innledningen til denne artikkelen er autoritetsbias en av de aller sterkeste biasene. Milgram- og Zimbardoeksperimentene viser dette relativt klart. Det er flere måter vi kan tolke autoritet på, og dette kan være en felle for nye investorer.

Bare fordi en aksjemegler virker mektig og autoritær i sin fine dress og store ord, er det ikke sikkert at du skal høre på rådene hans. Profesjonelle aksjemeglere tar ofte feil, og det er viktig å huske på at du må vurdere alle råd ut fra egne oppfatninger, uansett hvor erfaren og profesjonell den andre megleren utgir seg for å være. Man må være særlig forsiktig dersom vedkommende ønsker å håndtere aksjeporteføljen din.

Konklusjon

Evolusjonen har formet menneskets psykologi. Dette påvirker ofte valgene våre positivt. I lengden vil de fleste for eksempel nå lenger ved å tro de er over gjennomsnittet intelligente, eller leve et bedre liv ved å lure seg til å tro at dårlige valg egentlig var gode. Imidlertid vil mange av de psykologiske biasene være ugunstige for en investor som må være kald, selvbevisst og analyserende, ikke spontan og følelsespåvirket.

En overtro på egne ferdigheter, ta økt risiko for å unngå tap, eller å lukke øynene til dårlige nyheter, er alle trekk som kan bidra til at du fungerer dårligere som en investor.

Til syvende og sist har du kommet en god vei dersom du er klar over disse biasene, og fra tid til annen vurderer om du som investor har havnet i en psykologisk felle. I den forbindelse gjelder det å være realistisk og ærlig mot deg selv.

Dersom du ønsker å lese mer om de psykologiske biasene anbefaler vi Robert Cialdini sin bok Influence. Det finnes mange flere psykologiske biaser, men vi har dessverre ikke tid til å nevne alle i denne artikkelen.

Om Mats

Mats er redaktør hos Investikon.no hvor han dekker temaer som investering, aksjer og kryptovaluta. Han har flere års erfaring med investering innen disse temaene, noe som vil si at han har mye kunnskap å dele.