Kan man utløse en umulig aksjonær?

Utløsning av aksjonærer

I de fleste selskaper klarer aksjonærene å samarbeide med hverandre. I noen få tilfeller er det imidlertid så dårlig stemning at en aksjonær ønsker selskapet oppløst eller ønsker å innløse aksjene sine slik at selskapet må kjøpe dem.

I denne artikkelen skal vi skrive om det motsatte tilfellet, der selskapet ønsker å kvitte seg med en aksjonær. Utløsning av en aksjonær er altså det motsatte av at personen investerer. Spørsmålet er hvor vanskelig dette er. Selskapet vil typisk ønske dette der situasjonen er helt fastlåst og en aksjonær nekter å innrette seg etter selskapets behov.

Vilkår for utløsning

Aksjeloven gir ved noen få tilfeller selskapet mulighet for å kvitte seg med en umulig aksjonær. Vilkårene for dette følger av aksjeloven § 4-25.

Av bestemmelsen følger det at retten etter søksmål fra selskapet skal utløse en aksjeeier dersom:

1) Aksjeeieren ved mislighold har krenket selskapsforholdet vesentlig, eller

2) Det har oppstått et alvorlig og varig motsetningsforhold mellom aksjeeieren og andre aksjeeiere i selskapet vedrørende driften av selskapet, eller

3) Det foreligger andre tungtveiende grunner som tilsier at aksjeeieren utløses.

Det er altså kun et av disse tre alternative vilkårene som må oppfylles før et selskap kan kvitte seg med en aksjonær. Terskelen i alle vilkårene er imidlertid høy.

Høy terskel

At terskelen for å utløse en aksjonær er høy kommer til uttrykk i det tredje vilkår, om at det eventuelt foreligger andre «tungtveiende grunner» som tilsier utløsning. Dette forutsetter at lovgiver anser de to første vilkårene som tungtveiende.

At det også her må være en høy terskel er logisk. Aksjeloven bygger på likhetsprinsippet, jf. § 4-1. Dette tilsier at selskapet åpenbart ikke kan kaste ut aksjonærer som de ønsker. Aksjeeieren har et behov for forutberegnelighet. En ønsker ut fra omsetningshensynet at folk investerer i aksjer. Kunne selskapet kastet ut aksjonærer som det ville, ville dette kunne ramme omsetningshensynet.

Undertiden kan naturligvis aksjonærens atferd være så kritikkverdig at andre alternativer ikke finnes mulige.

Euronicsdommen som eksempel

Et godt eksempel er den såkalte Euronicsdommen. Euroniks er en elektrokjele som baserer seg på at alle elektrobutikkene innenfor kjeden skal ha like produkter, og like tilbud og vareparti.

Kjeden skal utad fremstå som en enhet. En elektrobutikk i Mandal hadde investert pengene sine og blitt med i Euronics-kjeden, men nektet å innrette seg etter varesortiment og tilbudspriser. Mens de andre butikkene hadde de samme varene og tilbudene, fremsto butikken i Mandal som en ensom hest.

Dette var en sentral og alvorlig bristende forutsetning for medlemskapet i Euronics-kjeden, så retten ga dermed Euronics medhold i å utløse butikken i Mandal.

I en slik situasjon kan en si at 1) butikken ved mislighold hadde krenket selskapsforholdet vesentlig. En klar forutsetning for medlemskapet var at butikken ble samordnet med de andre butikkene. Når den nektet dette er dette klart nok et mislighold. Misligholdet må nok også anses vesentlig, i det det bryter med selve forutsetningen til driften av Euronics, som er basert på ensartethet utad.

Da dette hadde pågått over lengre tid må en vel komme til at 2) det har oppstått et alvorlig og varig motsetningsforhold mellom aksjeeieren og andre aksjeeiere i selskapet vedrørende driften av selskapet. Forutsetningen for driften av selskapene var ensartede butikker. Når butikken i Mandal klart brøt med dette, og nektet å innrette seg etter de andre aksjonærenes ønsker, har det oppstått et alvorlig og varig motsetningsforhold vedrørende driften av selskapet.

Likeledes må nok dette også anses å være 3) en tungtveiende grunn, da driften av butikken i Mandal brøt med forutsetningen for samtykke til aksjekjøp.

Dersom du ønsker å lese mer om innløsning av aksjer – der en aksjonær kan tvinge selskapet til å kjøpe aksjene hans eller hennes – kan du lese om dette her.

Aksjonærens atferd viktigst

Mens vurderingen av oppløsning av et selskap eller tvungen innløsning av en aksjonær må baseres på en avveining av en rekke forskjellige hensyn og interesser, særlig ved oppløsning, blir en vurdering av om selskapet kan utløse en aksjeeier en noe snevrere vurdering.

Da det er selskapet som ønsker å utløse aksjonæren blir ikke en interesseavveining mellom aksjonæren og selskapet like aktuell. En må også forutsette at selskapet ikke hadde ønsket å utløse aksjeeieren dersom dette ville gått på bekostning av andre stakeholder-interesser. Det sentrale poenget blir da alene om aksjonærens atferd er så prekær at aksjeselskapet har en berettiget grunn til å utløse han, naturligvis med forankring i ordlyden i ett av de tre subsidiære vilkårene.

Hvilken verdi skal aksjene utløses til?

Det fremgår av § 24-4(3) og 2-25(3) at innløsning- og utløsningssum skal baseres på «virkelig verdi».

En har i rettspraksis og teori debattert om dette tilsvarer aksjenes omsetningsverdi eller aksjenes underliggende verdi. En underliggende verdi vil ofte være høyere en aksjenes
omsetningsverdi.

I HR-2016-1439-A kom en til at innløsningssummen etter § 4-24 skulle baseres på aksjenes underliggende verdi. Dette begrunnet Høyesterett med at den nye aksjeloven særlig var begrunnet i minoritetsvernet, og at en minoritet som for eksempel måtte innløses basert på myndighetsmisbruk derfor burde kompenseres med den underliggende verdien av aksjene, særlig fordi omsetningsverdien vil være lav.

Høyesterett oppstilte også en presumsjon om en utmåling basert på underliggende verdi der ikke andre grunner tilsa en motsatt løsning.

Det er usikkert hvilken verdi en skal legge til grunn ved utløsning av en aksjonær basert på aksjelovens § 4-25. På den ene siden forutsetter bestemmelsen at aksjonæren har handlet
klanderverdig, og har dermed muligens ikke det samme vernet som en aksjonær som innløser aksjene sine. På den annen blir aksjonæren kastet ut av selskapet mot sin vilje,
som oftest som aksjeminoritet, og dette må også hensyntas.

Likevel vil vel aksjenes omsetningsverdi her ofte være høyere enn for eksempel i innløsningstilfellene. På den andre siden kom Høyesterett i Rt-2003-713 til at en tvungen innløsning av aksjeeiere etter ASAL 4-25 skulle utmåles etter underliggende verdi. Her har imidlertid ikke aksjonæren handlet klanderverdig. Gode grunner taler for begge løsninger,
men i lys av utgangspunktet oppstilt i HR-2016-1439-A, samt minoritetsvernet, er det muligens nærmest å konkludere med underliggende verdi her også.

Dersom du ikke vet så mye om hvordan du blir aksjonær i et selskap kan du lese mer om hvordan du kan drive med aksjehandel i denne artikkelen.