Verdipapirfond

Verdipapirfond er samlebetegnelsen på de forskjellige fondene som eksisterer. Et fond er en investeringsform der en rekke mennesker investerer penger til en forvalter som så sprer investeringene over ulike verdipapirer. Et av de viktigste elementene ved fondssparing er at verdiene spres. Da fondets portefølje spres fører dette også til at risikoen blir mindre. De vanligste fondene er aksjefond, obligasjonsfond og kombinasjonsfond.

Fordeler og ulemper ved fondssparing

Fond er en veldig populær investeringsmetode for småsparere, fordi slik sparing har mange fordeler. For det første trenger man ikke selv å ha kunnskaper om aksjemarkedet eller andre markeder. Det er profesjonelle forvaltere som driver fondet. Dette vil også kunne øke sannsynligheten for at du får positiv avkastning.

Dette fører også til den andre fordelen, som er at du ikke trenger å bruke tid på det. Investerer du i aksjer på egen hånd kan dette være tidkrevende, da du må vurdere forskjellige selskaper og hele tiden følge med på markedets utvikling. Dette må du selvfølgelig i noen grad også ved fondssparing, men betydelig mindre.

En av de største fordelene er også at porteføljen diversifiseres slik at risikoen spres. Du blir ikke lenger like eksponert for utviklingen til en aksje eller obligasjon, da fondet har investert i mange forskjellige verdipapirer. Har du for eksempel kun investert i et fåtall aksjer på egen hånd, vil risikoen være større.

Det er også noen ulemper ved fondssparing. Den største ulempen er forvaltningsgebyret. Noen fond kan ta høye forvaltningsgebyrer, og dette kan ofte være med på å spise opp deler av avkastningen. En annen klar ulempe med fondssparing er selvfølgelig at det innebærer en viss risiko – men dette gjelder for alle investeringer. Historisk har imidlertid fondssparing vist seg å være en svært god sparingsmetode for småsparere.

Forskjellige fond

Det finnes som sagt mange forskjellige typer fond. De mest kjente er aksjefond, obligasjonsfond og kombinasjonsfond.

Aksjefond

Aksjefond er det desidert mest populære fondet. Her investerer fondsforvalteren i en rekke forskjellige aksjer. Man har fond som investerer i forskjellige geografiske områder og også kun innenfor visse bransjer.

For eksempel har man norske fond, nordiske fond, europeiske fond og globale fond. Globale fond regnes som den sikreste investeringsmåten, da risikoen er spredt så bredt som mulig. I tillegg kan man enten ha fond som representerer et helt marked eller for eksempel kun utviklingen til teknologisektoren, eiendomssektoren eller liknende. Jo mer snevert fondet er jo høyere vil risikoen og potensiell avkastning være.

Man deler videre aksjefondene inn i såkalte indeksfond og aktive fond. Et indeksfond er et fond som kun skal speile markedets utvikling. Dette følger en referanseindeks, for eksempel OSEBX-indeksen over Oslo Børs. Fondet vil da stige eller synke i takt med Oslo Børs i sin helhet. Indeksfond kalles også passive fond fordi forvalteren kun passivt investerer i en indeks.

Et aktivt fond er et fond der forvalteren står mye friere. Her investerer forvalteren i de selskapene han har mest tro på. Fondets utvikling er dermed i større grad avhengig av forvalterens vilje og evne, samt en god porsjon hell eller uhell. De aktive fondene innebærer den største risikoen. Som oftest må du betale en del høyere forvaltningsgebyrer ved de aktive fondene.

Obligasjonsfond

Obligasjonsfond er fond der forvalteren investerer midlene i en rekke obligasjoner. En obligasjon er et gjeldsbrev, der låntaker signerer på at han skylder långiver penger. En obligasjon kan kjøpes og selges og har en økonomisk verdi. På obligasjonsbrevet vil renten samt nedbetalingstidspunktet stå skrevet.

Obligasjonsfond innebærer tradisjonelt mindre risiko enn aksjefond, men har dermed også potensielt noe lavere avkastning. Det minst risikable obligasjonsfondet er pengemarkedsfond, som er en type obligasjonsfond der forvalteren ikke kan investere i obligasjoner som har lengre bindingstid enn et år.

Kombinasjonsfond

Kombinasjonsfond er, slik navnet sier, en kombinasjon av aksjefond og obligasjonsfond. Det finnes mange forskjellige typer kombinasjonsfond hvor fordelingen av aksje- og obligasjonsinvesteringer varierer.

En klar fordel med kombinasjonsfond er at man sprer risikoen ytterligere. Dersom for eksempel aksjemarkedet faller vil ikke fondet rammes i like stor grad enn dersom du hadde investert i et rent aksjefond.

Alle fondene kan passe for sine formål og til syvende og sist er dette en vurdering man må foreta i forhold til egen risikoappetitt og avkastningsbehov, samt dine egne analyser om markedenes framtid.